Que Sera

Arvegods

2012-01-20T11:40:00.005Z

Jeg har arvet en stor pose med gammelt håndarbeid, nydelige broderier og heklede border. Problemet er at slikt fort blir liggende et eller annet sted uten egentlig annen verdi enn å være flotte når man en gang hvert fjerde skuddår tar det fram og beundrer det et halvt minutt eller så. Selv er jeg tilhenger av at ting skal brukes. Derfor begikk jeg antagelig den store synden å bruke 100 år gammelt håndarbeide som gavebånd, men jeg synes det ble riktig så snygt!

Innholdet i pakken var et resultat av julens strikkeprosjekt og et par votter til en skjønn og nyankommet liten verdensborger!

Formiddag

2012-01-19T22:29:00.002Z

Det fine med kveldsvakter er at man av og kan tilbringe en formiddag under dyna med en bok og være dønn alene...

To år...

2012-01-09T11:18:00.005Z

Jeg har en gang blitt fortalt at det tar to år på et nytt sted før det faktisk blir "hjemme". Vi nærmer oss nå de magiske to årene, kun et halvt år gjenstår før vi er der. Jeg kan per nå meddele at vi ikke har en eneste banankasse stående i stua, bilder er kommet opp på veggene, det står ingen vilkårlige kommoder eller platespillere midt på gulvet, overflødige sofaer har funnet nye hjem, hyller er spikret opp og vegger er nymalte og vårt nye påbygg er fullført. Jeg kan med stor overbevisning påstå at det er betraktelig hyggeligere å ha besøk i et hjem hvor ting har sin faste plass framfor slik tilstandene har vært her i huset det siste halvannet året. Og hva som gjorde at man omsider fikk ut fingeren? Jo, jula, godt for så meget, og ikke minst et siste puff for å nå målet, og nå brukes dagene ironisk nok til å få livet tilbake i hverdagslige former.

Det beste i livet er gratis 4

2011-10-05T19:22:00.003+01:00

DVD-leie på biblioteket! Genialt tilbud hvor man atpåtil kan bestille filmer man har lyst til å se fra andre bibliotek over hele landet. I skrivende stund befinner følgende filmer seg i Siri-heimen: "Mitt Afrika", "Somewhere", "Shooting dogs" og "Amistad". En perfekt aktivitet på stormfulle høstkvelder - for tiden under en stor dyne i påvente av at vi får montert vår nyanskaffede vedovn. For ordens skyld må vel nevnes at sistnevnte var ganske langt fra gratis, men håpet er at den på sikt vil vise seg å bli en investering... Enn så lenge får jeg nøye meg med å kikke inn i disse flammene. Gratis det au...

Enda mer nytt-gammelt

2011-09-04T16:47:00.004+01:00

Hvis man ser bort fra banankassene under senga, plastpermene på gulvet og en litt krøllete duk kan jeg faktisk innimellom lure meg selv til å tro at det begynner å se ut som om vi har begynt å komme i orden i vårt nye hus. Men vi har ikke det altså! Senga har jeg akkurat fått av min tante, sammen med kurvmøblene og den skal stå på glassverandaen når den omsider blir ferdig. Bordet har jeg fått etter min gammeltante. Ellers kan jeg melde om at gjesterommet straks er ferdigmalt og klar for innvielse, nærmere bestemt om 4 dager, så nå har vi så smått begynt å få det litt travelt...

Dagens gratisglede

2011-09-03T11:13:00.002+01:00

Klestørk i det fri i 19 deilige septembergrader og sol!
Min klesvask ser riktignok ikke like estetisk ut som på dette bildet, men den lukter sansynligvis like deilig av sol og frisk luft!

Det beste i livet er gratis 3

2011-09-02T09:44:00.005+01:00

Jepp, jeg har en hang up. Og jeg har en tante som har forært meg sine gamle kurvmøbler mot henting. Nå skal det sies at hun også bidro med å bære og at hun kun bor et halvt minutt unna. Foruten gratis kurvmøbler kan jeg skryte av et 3-ukers gratis avisabonnement som kan leses i nevnte møbler etter en kjapp joggetur i marka. My, hvor er jeg prektig!!

Det beste i livet er gratis 2

2011-09-01T21:13:00.007+01:00

Sykkeltur i skogen med kurv, mens små barn ser barne-tv.

Det beste i livet er gratis

2011-08-30T20:58:00.003+01:00

Å ta med kveldsmaten ned til vannet en solfylt kveld på tampen av august, helt gratis og veldig trivelig, spesielt med slikt fint selskap:

Dagen i dag

2011-08-16T09:27:00.005+01:00

Så sitter jeg her igjen da... To hjembakte skiver med leverpostei, traktekaffe med en skvett melk og mac´en trofast foran meg. Jeg har akkurat levert mine barn i sine respektive oppbevaringsstasjoner, slik at mor skal få gjort unna malearbeid og generelt vedlikeholdsarbeid av heimen. Bak oss har vi lagt begivenhetsrike ferieuker med solfylte sommerdager i samvær med venner og familie, med uttallige timer i bil, med sightseeing, badeland, fjellturer, stranddager, utelek, kortspill, Legoland, dyrepark, Sabeltann, isspising, hytteturer, besøk i heimen, lesing av fine bøker, restaurantmiddager, båtturer, vindrikking, latter og latmannsliv.

Vi ble brått revet ut av vår sødmefylte boble da jeg på ettermiddagen 22. juli siste dag i ferien mottok tekstmelding om bomben i regjeringskvartalet. Nyhetsbildet utover kvelden skulle vise seg å være mer brutalt enn vi hadde evne til å fatte. Det var med ett greit at ferien var over og at hverdagen igjen innhentet oss. Våre bekymringer og irritasjonsmomenter ble så små. Vår kollektive sorg vil vi ta med oss, den er håndterbar, i motsetning til alle dem befinner seg i bunnløs sorg over tapet av sine nærmeste. Mine tanker går til alle de som er direkte berørte av tragedien. Så kan man håpe at denne tragedien på sikt faktisk vil styrke samholdet og demokratiet i dette fine landet vårt.

Dårlig vær, dårlige klær...

2011-05-25T12:18:00.005+01:00

Det er når man jogger i øspøsregnvær man kjenner at man virkelig lever. Lizm.

Kjære svigerfar (som har etterlyst oppdateringer fra Siris spennende liv!)

2011-05-24T16:09:00.005+01:00

I dag har jeg malt på huset mitt, helt til det begynte å regne, og jeg i stedet trakk innendørs for å spise brødskiver og drikke te med min søster. Da brødskivene var fortært og det hadde regnet litt mer forsøkte vi å gå oss vill i skogen med bikkjelurv. Jeg kan fastslå at det er mye bedre å prøve og gå seg vill med bikkjelurv og storesøster enn å gjøre det helt på egen hånd. Da jeg omsider rotet meg tilbake til sivilisasjonen og min søster tilbake til sin urbane tilværelse fant jeg en butikk og i den butikken fant jeg en stor pakke med sushi som jeg kunne fortære med min kjære mens ungene hadde sine egne prosjekter. Siden ungene hadde sine egne prosjekter, langt unna mor og far kunne mor etter at sushien var oppspist og emballasjen havnet i søpla nyte en kopp te og dagens aviser mens far koblet ledninger slik at vi kanhende kan se på en snøfri tilværelse (les: tv) til kvelden og mor kanskje får damekanalen "FEM" slik at eg kan fordype meg i overnaturlige fenomener og diverse dameserier.

Pirater

2011-05-23T20:59:00.005+01:00

I dag har jeg feiret 13-årsdag med min niese, Jack Sparrow og en STOOOR pose godteri! Kan slå fast at Johnny Depp fortaper seg aldri og at alle bør ha en 13-åring i sin omgangskrets.

Johnny Depp som Jack Sparrow i "Pirates of the caribbean 4"

Du vet det har gått lang tid...

2011-05-12T13:59:00.001+01:00

siden sist du logget på bloggen din når du ikke lenger husker på koden din. Anyway - ønsker meg en sånn:

Bare sånn i tilfelle noen der ute skulle føle seg kallet til å gi meg en aldri så liten påskjønnelse for å omsider huske passordet mitt... ;)

Påskeferie!

2011-04-15T11:36:00.003+01:00

Værmeldingen er ikke den mest opptimistiske, men jeg har lagret opp med halvleste bøker som skal leses ut, diverse kriminalsaker på dvd, samt i bokform, slumper med rødvin, chaite og joggeklær - for nå skal landeveiene inntas, helst hver dag, slik at man kan stappe innpå med salmalaks og påskeegg. God påske alle sammen! Siri skal innta denne stolen:

Må ha det...

2011-04-14T19:27:00.002+01:00

Jeg har smakt sushi endel ganger gjennom de siste 10-12 årene, men aldri blitt helt hekta, slik jeg har hørt enkelte har blitt, inntil nå. Jeg tror faktisk jeg kunne spist sushi mer eller mindre døgnet rundt. Hvilket betyr at jeg etterhvert blir nødt til å lære meg å lage det selv, for dette blir kostbart i lengden...

Guilty pleasures - trash-tv

2011-04-10T20:58:00.007+01:00

Jeg har de siste 9 ukene fulgt med på blant annet "Top Model" på TV3, og det som kanskje gir mest mening med akkurat det er å følge bloggen til Brita Møystad Engseth Hun skriver fantastisk vittig om tv-programmet og tar tar ting ganske på kornet - en fryd å lese, hver gang!!

"Var det ikke for trash-tv ville det vært umulig å vite hvordan det faktisk står til med landet."

Sitat: Brita Møystad Engseth på telenorpopcorn.wordpress.com

Furet værbitt

2011-04-01T09:59:00.005+01:00

Æ vil gå på trynet, tramp i klaveret og gå i bar, drit på draget, være fri fra maset og søpla. Gi mæ fri, fri, fri.

"Drittlei" av Åge Aleksandersen

I dag kommer Åge Aleksandersen ut med sin 21.plate. *glede seg*

Ny uke

2011-03-21T09:19:00.004Z

og lyckliga gatan ligger islagt og grå i surt regnvær. Siri skal på kveldsvakt og spiser sen og usunn frokost i påvente av at en inspirasjonsbølge skal komme skyllende over meg. Og hva trenger man inspirasjon til? Kanskje til å ikle seg brodder slik at man faktisk kan _gå_ til jobb uten å ende sprellende i en stor søledam, eller litt inspirasjon til å pakke ut etter helgeturen, re senger, sette på en klesvask eller gjøre annet fornuftig og verdiskapende. Vel jeg tror dagen skal brukes til å se tidligere sesonger av "Jakten på den 6.sans". Imens satser jeg på at regnværet gjør jobben sin og skyller bort litt av isen og skyver oss et skritt nærmere en så smått etterlengtet vår....

Jeg trodde jeg hadde for mye skamvett...

2011-03-15T19:22:00.004Z

til å legge ut dette bildet, men skitt au... 5-åringen min ønsket seg nemlig Hello Kitty-kake til bursdagen sin, og da min kakebakende Bree van de Kamp-venninne befinner seg 25 mil unna måtte Siri trå til for egen maskin. Det jeg kanskje er mest fornøyd med er at jeg faktisk tok utfordringen og mine eminente idéer for å få gjennomført det. Bunnen er en sjokoladekake stekt i langpanne og skåret til av etter en pappmal jeg tegnet på frihånd og øynene er laget av smeltet 70% kokesjokolade. Værhårene og nesen er lakrissnører, blomsten er syntetisk og kjøpt på Nille og glasuren er laget av hvit smørkrem. Siden jeg er gift med en mann som har vist seg å være et unikum når det gjelder å inneha alskens kjøkkenutstyr hadde vi en krempumpe i x antall varianter, og denne ble brukt til å lage "stjernene". Det tok en evighet. Om ikke mor synes kaken er verdig å flashe for verden sånn egentlig kan jeg opplyse om at ungene var svært fornøyd med resultatet, til tross for at ingen spiste mer enn ca to skjeer...

En halvliter takk!

2011-03-13T09:10:00.002Z

Det kommer dessverre ikke så godt fram på bildet, men min nyervervede kaffekopp rommer intet mindre en halv liter flytende væske. Til tross for noe klisjéfylt tekst gjør den definitivt nytta si på langsomme søndagsmorgener med goood tid!

Fredagskveld

2011-03-11T19:32:00.005Z

Da var man nydusjet og i soffen. Fredag er dagen storesøster er på fotballtrening, mor og lillesøster har i mellomtiden handlet og etterpå har vi tre niiikost oss med levende lys, pølse med brød og sjokoladepudding foran barne-tv. *trashmamma* Nå er tenner pusset(!), barn lagt, sanger sunget og nattklemmer utvekslet og jeg skal nyte en hel pose Smash på egen hånd, registrere at gullrekka er byttet ut med VM-sendinger og legge meg tidlig for å få gjort unna en dagvakt i morgen før jeg virkelig kan si det er helg...

Broderi

2011-03-09T17:30:00.004Z

Etter å ha tilbragt vinterferien sin hos farmor og farfar kom 1.-klassingen hjem full av pågangsmot og med håndarbeid under armen. Interessen etter hjemkomst har vært noe varierende, men et par sykedager i heimen sørget for bra framgang...

Siri tester voksenlivet

2011-02-08T20:25:00.005Z

Som består av 90% stilling (på dag!!) og innser at tiden, som i fritiden er sterkt redusert og prioriteres til sosial omgang i det virkelige livet... Riktignok har jeg opplevd å vente på bussen 07:10 hver morgen også i tidligere tider, men jeg kan ikke erindre å ha vært så TRØTT?! Kanskje er jeg rett og slett ute av trening, eller kanskje er det alderen som tynger. Sistnevnte vil i så fall være en litt sår erkjennelse med tanke på at arbeidslivet skal pågå i 30 år til. Minst. Forresten prioriteres ikke kun sosial omgang. I kveld har jeg for eksempel prioritert tur i skogen, baking av brownies, dusj, pysj og turban i sofaen mens jeg venter på sesongstart av "Frustrerte fruer".

Helgefred

2011-01-16T15:09:00.007Z

Utrolig hvor fredelig to små jenter kan leke etter en dag i skibakken med påfølgende dusj og middag... Nå skal mor gå løs på helgens aviser som fortsatt ligger urørte og kvelden skal rundes av med slektsgranskning på NRK og muligens en episode "Mad Man". Her kan du lese omtale av kveldens "Hvem tror du at du er" på programmets egen hjemmeside.

Bøkene jeg leste i 2010

2011-01-14T14:08:00.012Z

2010 ble i grunnen et år da jeg leste mange bøker jeg ikke ble så overbegeistret for. Her følger en kort oppsummering:

"Panserhjerte" av Jo Nesbø
"Flaggermusmannen" av Jo Nesbø
"Kakerlakkene" av Jo Nesbø. *Møkklei Harry Hole*
"Øya" av Victoria Hislop. Denne synes jeg var uhyre oppskrytt, flate karakterer, moraliserende og i tillegg dårlig språk. Minnet meg om en Disneyfilm. Not my cup of tea.
"Ikke et ord" av Harlan Coben. Velskrevet krim.
"La meg synge deg stille sanger" av Linda Olsson. Fæl og vakker. Denne gjorde absolutt inntrykk.
"Sønnavind 1-41" av Frid Ingulstad. Kiosklitteratur av det slaget jeg ikke har lest siden jeg var 14, men har planer om å fullføre serien fra arbeidermiljøet ved Akerselva i 1905. Fin nattevaktslitteratur og en av fjorårets høydare.
"I den skogen" av Harlan Coben. Jeg liker Harlan Coben. Det minner meg om at jeg må lese mer av han.
"Jeg forbanner tidens elv" av Per Petterson. Denne ga meg fint lite, spesielt siden jeg hadde visse forventninger til denne prisbelønte boka...
"Den merkelige hendelsen med hunden den natten" av Mark Haddon. Grei nok i grunnen.
"Tilbake til Riverton" av Kate Morton. Leser gjerne mer av Kate Morton.
"Mitt liv" av Frid Ingulstad. Dronningen av kiosklitteratur har levd et spennende liv!
"Min kamp 1-4" av Karl Ove Kanusgård. Don´t get me started...

Og boken som står øverst på leselisten nå - "Kretsen" av Alexandra Beverfjord:

Å få kvardagen te å gå i hop...

2011-01-13T19:13:00.009Z

Jeg hørte nylig en nypensjonert dame snakke om hvordan livet hadde vært etter mange år som trofast medarbeider i samme bedrift. Hun snakket om hvor godt hun hadde trivdes, med jobben, med kolleger og alle omkringliggende faktorer. Hun snakket om hva det hadde betydd for henne, for mannen hennes og for barna deres å ha bodd et sted hvor de hadde det godt, hvor arbeidsveien var kort, at de hadde fått barnehageplass i nærheten og at de hadde trivdes i nærmiljøet. Hun snakket om betydningen av å sy sammen en hverdag som "gikk i hop"... Og det er jo akkurat dét som betyr noe, nemlig det å kunne sy sammen en hverdag, som nettopp "går i hop". Det meste av livet består jo av nettopp hverdager. Uten å komme med de helt store og svulstige tankene rundt temaet synes jeg hun veldig godt oppsummerte de viktige tingene i livet. I hvertfall for oss hverdagsmennesker. Og grunnen til at hun traff meg var kanskje at det nettopp er der vi befinner oss just nu; i en hverdag som går i hop.

Que sera

2011-01-11T17:16:00.001Z

1500 brikker... Og sånn går no dagan...

Godt nyttår!

2011-01-10T10:40:00.000Z

Det er vel også på sin plass. Her har verken jul eller nyttår blitt feiret i heimen, men vi kompenserte fint med kalkunmiddag og hyggelige gjester i går etter å ha ha testet ut både spark, skøyter og nye akebrett. Vinteren kan i grunnen være fin!

Ny tid i emning?

2011-01-09T18:35:00.000Z

Sola har snudd og tulipaner har inntatt vårt hjem!

En ny favoritt...

2011-01-08T08:58:00.003Z

Alt jeg har gått glipp av i min tv-løse hverdag...! Nuvel, nå skal sies at jeg inntil ganske nylig har hatt tilgang på en hel rekke kanaler, men av diverse årsaker, som for eksempel at jeg utrolig nok er veldig glad i å legge meg tidlig om kvelden(!) har jeg totalt gått glipp av tv-serien "Nurse Jackie" på NRK. Heldigvis har jeg en mann som er sitt ansvar bevisst og har forært meg hele sesong 1 på dvd til jul, og jeg kan kort oppsummere seeropplevelsen med ELSKER! Jeg har sett alle episodene, som substitutt for tv´n som er ikkeeksisterende etter et nokså irriterende uhell utrettet av arbeidskara her ute som har kuttet kabelen til tv´n vår. Og under ca 3 meter snø er det jammen ikke lett å finne den igjen heller. Så enn så lenge har Nurse Jackie reddet hverdagen for mitt vedkommende.

Her kan du lese Filmpolitiets omtale av serien.

Desperate housewife

2010-12-14T07:35:00.004Z

Jeg har husmorambisjoner i dag. (Som om ikke gårsdagens lussekatter var nok...! ) Jeg går på den første av 3 nattevakter i dag og når jeg går av på fredag skal vi ha nissefest/bursdag for eldstemor. Jaja, den dagen blir jo uansett borte, så kanskje jeg står opp fra de døde på lørdag en eller annen gang. Uansett - i min åndsfraværelse i løpet av de neste døgnene var planen å få gjort unna mest mulig før fredagens store happening i dag. Og hva gjør jeg? Joh, som den effektive husmoren jeg er - spiser lussekatter, drikker kokt vann og oppdaterer bloggen. ;)

Siste dag i november

2010-11-30T21:35:00.003Z

Da er julekalenderen hengt opp og pepperkakehuset pyntet og plassert i påvente av selskap av små innpakkete kalendernisser (eventuelt pingviner)... Mor nyter et glass rødvin og er fornøyd med dagens dont.

Noen bilder fra Terracina

2010-11-29T16:17:00.010Z

1. søndag i advent...

2010-11-28T09:42:00.004Z

Jeg har en tendens til å komme på ting litt sent, men jeg kom omsider på at det faktisk var 1.søndag i advent i dag, og nå er første lys i adventsstaken tent, stjernene hengt opp i vinduene og (ja jeg er litt stolt:) Halvparten av julegavene innkjøpt!

Blogginnlegg 251

2010-11-24T12:27:00.003Z

Ja, ikke visste jeg at jeg, det vil si at bloggen min har hatt et aldri så lite jubileum, men nå har det altså passert så jeg får heller utstøte en liten fanfare over 251 innlegg, og noen få trofaste lesere, og en og annen som ramler innom i det de søker på "nisseverksted" eller "gammeltante" eller "nytt kjøkken". Her går livet sin vante gang, svigerforeldrene mine er på besøk langveis fra og fyller huset med besteforeldrero, fyr i ovnen og ordnede forhold. Det rusler mot jul, kuldegradene er mange, gravemaskinen jobber iherdig med påbygget vårt, nattevaktene er lange og innbringende, til tider krampaktig festlige og vi gleder oss til kjærestemannen har unnagjort (og bestått) eksamen. Og jammen var det ikke ganske nøyaktig en måned igjen til juleaften!

"Den magiske julaften"

2010-11-19T10:07:00.006Z

Da jeg vokste opp på 80-tallet var jeg så heldig å ha jevnaldrende kusiner som bodde i en drabantby et lite stykke unna. Noe av det mest magiske jeg husker fra besøkene der var at man kunne sykle hvor som helst, fordi området var stengt for biler. I tillegg var det flatt, flatt, flatt, i motsetning til det bakkete landskapet i mitt nærmiljø. Dessuten hadde jeg en tante som var innehaver av noe så fantastisk og nymotens som en moviebox! Det innebar at vi på overnattingsbesøk kunne gå til den lokale videosjappa og leie filmer og kjøpe snop med rare navn. Filmene ble sett både på kvelden og neste morgen før vi måtte levere den tilbake. Filmopplevelsene jeg hadde som barn kan av en eller annen grunn ikke måle seg med noe jeg har sett i voksen alder. Det handler vel mest om at man med tiden blir blasert, og ikke fullt så mye om kvaliteten på barnefilmer fra 80-tallet vil jeg tro..

Uansett: I går var jeg på bytur og kommer over en "billigkurv" med diverse dvd-filmer og kom over det jeg trodde var en klassisk klisjéfylt amerikansk Disney-julefilm fra min egen barndom på 80-tallet, hvilket passet bra i denne tidlige førjulstida. Ungene ble hentet tidlig i barnehage og skole og et lass med mandariner var innkjøpt for anledningen. Til alt overmål greide mor å tenne opp i den antikke vedovnen vår uten problemer og alt lå til rette for en koselig ettermiddag. Her følger forøvrig filmbeskrivelsen:

Den prisbelønte skuespilleren Mary Steenburgen spiller rollen som Ginny Grainger, en mor som gjenoppdager gleden ved julen takket være den urokkelige troen til sin seks år gamle datter Abby og Gideon, hennes beskyttende engel. Ginnys vidunderlige opplevelse er en varm historie i god tradisjon med tidligere Disney-favoritter. DEN MAGISKE JULEAFTEN oppfyller alle dine mest verdifulle Disney-illusjoner - del dem med de du er glad i!"

SÅH: Handlingen var som følger: To barn med slitne overarbeidede foreldre som ikke har anledning til å ta av økonomisk i jula, far går i banken for å ta opp lån, blir skutt og drept av en bankraner, hvorpå raneren stjeler bilen ungene sitter i og kjører seg selv og passasjerene av en bru og rett i elva... Jau da. Skal si stemninga sto i taket...

Ja, også har jeg selvsagt ikke avslørt ALT, bare sånn i tilfelle du fikk lyst til å se den selv...

Terracina

2010-11-13T22:06:00.003Z

"Om vi var ambivalente til Terracina før, er vi som barndomsvenner som aldri mistet kontakten nå..."

Etter en uke under Italias sol er vi nå tilbake til snøjungelen og 11 minusgrader om morgenen. Riktignok er morgenene klare, lufta tørr og himmelen stjerneklar, men på mystisk vis foretrekker jeg å tusle i brosteinsbelagte gater blant gamle ruiner for å kjøpe varme frokostcroissanter ikledd sandaler og med en glad fireåring hoppende ved siden av meg. Heldigvis vet jeg at jeg etter en uke med croissanter og kruttsterk kaffe fra dukkekopper er i grunnen kvota fylt opp. Å komme hjem til en ivrig 6-åring som er blitt enda litt flinkere til å lese siden sist og som er proppfull av opplevelser på hjemmebane - en dag med bestemor og bestefar, høstmesse med en liten kusine, barnedåp og overnattingsbesøk av en gammel tante veier opp for behovet for varmere strøk. Kveldene har vært spekket av rødvin og venninneprat på balkongen med musikken fra naborestauranten som lydspor og den gamle singletbekledde naboen som tilskuer. Utsikten forøvrig var upåklagelig. Vi fikk dessuten sett både Coluseum, St.Peterskirken og Pompei, vi har vandret på Terracinas lange sandstrand, bygd slott og badet, shoppet på markeder og kjøpt plastikkdingser til barna på små glorete automater. Avrundingsvis satt vi med sovende barn i baksetet og med hjertet i halsen på stø kurs inn mot Roma sentrum og ikke mot flyplassen som planen var. Men hjem kom vi!

Halloween

2010-10-30T19:41:00.001+01:00

Jeg var selvsagt en av dem som i startgropen syntes Halloween var noe av det mest fjollete, patetiske og ikke minst tragiskamerikanske som var å oppdrive. Vel, 10-15 år senere innser jeg at jeg har resignert noe til de grader, og nå gliser disse mot meg i stua:

Nille tjener i hvertfall godt på Halloween...

Og her finner du bilder fra fjorårets feiring

I grunnen helt greit...

2010-10-29T20:37:00.004+01:00

at vinteren kom tidlig, slik at jeg fikk anledning til å reise fra snø og islagte gater når jeg først skulle sette kursen sørover. Eneste drawbacket er at værmeldingen for vår destinasjon på ankomstdagen ser slik ut:

Kino

2010-10-28T09:28:00.008+01:00

Jeg er veldig glad i kino. Av en eller annen grunn er jeg bortimot ute av stand til å følge med på en film på tv eller dvd fra begynnelse til slutt, til det har vi altfor mange andre spennende elementer ellers i huset som er velegnet til distraksjon. Internett for å nevne noe, eller en mann å skravle med. Og dessuten kan det jo hende man må hente seg et glass med vann, eller kanskje man blir sulten, eller kanskje til og med må en liten tur på do. Dessuten er jo skjermen så liten. Sistnevnte kan muligens bli brukt i mot meg, all den tid jeg er veldig fornøyd med å ikke ha en 40" tv i hus, men uansett; for at jeg skal evne å følge med en hel film uten at det krever altfor mye konsentrasjon er kino helt optimalt. Det er mørkt og magisk, skjermen tar deg enten du vil eller ei og det er dessuten veldig kronglete å komme seg på do. I hvertfall uten å gjøre seg en smule upopulær. Nå er jo kino en nokså dyr affære og krever litt mer planlegging enn å skru på skjermen hjemme i stua, men jeg synes det er så verdt det. Nå gleder jeg meg til å se "Knerten gifter seg".

Nattevaktens privilegium

2010-10-28T09:20:00.003+01:00

07:45 en onsdags morgen: Traskende gjennom glitrende skaresnø mens travle 8-16-mennesker haster avgårde i bilene sine mens jeg i ro og mak kan nyte synet av solen som maler himmelen full av farge i det den er på vei opp. Jeg skal hjem og ikle meg tykke sokker og øreplugger for så å legge meg godt til rette under dyna og la dagen passere i drømmeland.

Siri fortsetter å prøvekjøre jula...

2010-10-27T11:26:00.002+01:00

Denne gangen med årets julekalender, som jeg synes ble rent sjarmig. (Fordelen med å ikke være perfeksjonist er nemlig at man ser sjarmen i det meste, hvilket passer meg bra.) I år har jeg pakket inn 24 pakker, hvilket betyr at småjentene må dele og åpne sammen hver dag. Og det gledelige er at til tross for at kalenderen er hjemmelaget består den ikke av godteri og plastikkræl, men av julepynten som sikkert også kan defineres som ræl, men som vi tar fram hvert år og som pryder sjenken som små beboere i pepperkakehuset. Vi kjører ovehodet ikke stil, og her lever nisser og engler og pingviner med spark i skjønn forening. I tillegg til pepperkakehusbefolkning har jeg også pakket inn et par julefilmer vi hadde fra før og som vi skal kose oss med i førjulstiden. Ja, også kongerøkelse da, hvilket er uunnværlig for Siris julestemning...

Kalenderen skal vel og merke ikke henge oppe fram til desember, og overse gjerne maskeringstapen i trappa, ting tar tid...

Noe av det fine med å ikke løpe gjennom livet

2010-10-25T12:44:00.003+01:00

er at man får oppleve årets første snøfall...

med henne:

Jubelbrus

2010-10-19T16:11:00.008+01:00

Jeg hadde tenkt å skrive et innlegg om hvor hvor inderlig syk og søvnløs jeg blir hver gang jeg er forkjølet og at det er typisk meg å bli syk når jeg endelig har fri, og hvordan det antageligvis er et symptom på at jeg har blitt voksen og samvittighetsfull og at det atpåtil er tidenes pissvær og at det til helga er meldt temperaturer på pluss/minus null og at kjærestemannen har tidenes travleste uke og so on. *syt&klag* Nevnte jeg forresten at minstemor skulle følges i bursdagsselskap og etterpå hentes og at storesøster skulle hentes hos klassevenninne (selvfølgelig) i motsatt retning i samme rennet. Og at jeg ikke kjører bil. Og at det er pissvær. (Men det skrev jeg visst....)

Men så altså, hanglet jeg meg inn i butikken i dag, full av medynk og tanker om at jeg måtte rømme landet og hva møter meg? Og ja, jeg vet at mange ikke deler min glede over juleartikler i butikkene 2 måneder før høytiden begynner, men så barnslig er jeg altså, at synet av Dahls julebrus i hyllene er nok til å redde dagen. Jeg holdt meg dog hard når det kom til pepperkakene.

Så, når minstemor var fulgt i selskap, som viste seg å være kun en liten skogtur unna (noterer meg at jeg skal bli mer kjent i nærmiljøet her...) og kommet hjem ringer moren til storesøsters venninne med beskjed om at de kunne kjøre storesøster hjem når det passet. Så i stedet for å bade i selvmedlidenhet var det tid for å tenne lys og sprette årets første julebrus...

Høstens planer

2010-10-17T17:11:00.007+01:00

Ja, jeg vet - høsten er godt i gang for de aller fleste, og det for en god stund siden også. For meg har tiden forsvunnet litt i flytting, ny jobb, oppsigelse av ny jobb, omstillinger og tankekverning, men nå registrerer jeg at trærne er i ferd med å bli bladløse, temperaturen har sunket og mørket kommer snikende sånn rett etter middagstid. I dag satt jeg meg til alt overmål ned og skrev liste over julegaver som i år skal kjøpes inn over tid, sånn at jeg denne julen skal slippe å stå med overtrekt VISA-kort og gremmes i butikken på juleaften. (Nå fikk jeg vel og merke til å skrape sammen nok cash til å betale, men allikevel ikke en episode jeg har stort behov for å kjøre i reprise...) Jeg bruker å skryte høyt og uhemmet over at vi kjøper SÅ få julegaver, men 25 navn står på julegavelisten min i år, og egentlig kjenner jeg at jeg er både glad og takknemlig over å ha så mange mennesker på lista etter faktisk å ha skjært inn til beinet...

Så var det gjørelista mi da, jeg er jo en kronisk listeperson, så dette er en god anledning til å få utløp det...

1. Gå på kafé med storesøster (Dvs min storesøster...)
2. Gå på biblioteket og låne "Ronja Røverdatter", med påfølgende høytlesning
3. Dra på helgetur til vår fraflyttede "gamleby"
4. Bli frisk av forkjølelsen som for øyeblikket plager meg
5. Ta med ungene på badeland (avhenger litt av #4)
6. Male ferdig gangen min
7. Spise middag med mine lokale venninner på den lokale puben
8. Ta nattevakter (jepp, jeg er helt upålitelig, se bare her...)
9. Kjøpe julegaver
10. Lese ut "Señor Peregrino"
11. Ja, og himmel og hav - jeg skal jo til Italia!!
12. Og når jeg kommer hjem skal jeg feire noe så romantisk som "tre-bryllupsdag"... ;)

Det er en mening med alt...

2010-10-17T11:06:00.004+01:00

I hvertfall fant jeg mye mening i at jeg to dager etter å sagt opp jobben min får tilbud om å tilbringe en uke gratis i Italia, så om ikke så altfor lenge reiser jeg og en venninne med hver vår yngstemann (/dame) hit:

Gangen min

2010-10-11T11:01:00.008+01:00

Jeg har skrevet det før - fasadeblogging er ikke min sterkeste side, men jeg synes vi har det hyggelig og lar det stå til. For et drøyt år siden begynte jeg å male gangen der jeg bodde før. Det var et prosjekt som ble ferdigstilt en gang i mars. Maskeringstapen forsvant vel ikke før etter huset var solgt og papirene underskrevet. Som du skjønner - jeg rir under ingen omstendigheter den dagen jeg saler. Derimot er jeg en jævel på å begynne på nye prosjekter, og nytt hus = ny gang og enda flere liter med maling. Men fint! Ja, i hvertfall er vi søye fornøyde selv etterhvert som resultatet begynner å ta form. Jeg hadde i utgangspunktet sett for meg en snerten og lettstelt gang med skoene godt skjult i et nytt skoskap fra IKEA og færrest mulig støvsamlere. Men nå ble altså veien til mens vi gikk, og jeg synes vi har fått et mye mer personlig resultat, så får bare skoene stå framme til spott og spe.

Vi har til alt overmål ikke tatt en eneste tur til IKEA (det er forresten blank løgn, for taklampen ble innkjøpt i helvetes forgård, men so be it). Den gamle slagbenken skulle i grunnen bare stå der midlertidig da den tok aaalt for stor plass. Men se, den ble stående så lenge at vi til slutt vendte oss til å ha den der, så der blir den stående.

Skohyllene er gamle ølkasser fra den gang bryggeriene kvittet seg med gamle sjarmerende trekasser og i stedet gikk over til hardplast. De har fulgt meg hele livet og har vært brukandes til mangt, men er nå tilbake i sin opprinnelige rolle som jeg husker de fra min barndom - nemlig som skohyller. Speilet er bragt inn i ekteskapet av min noe bedre halvdel, men har fått seg et strøk svart maling, posthyllen har sin historie beskrevet her og den lille hvite hylla er spikret på sløyden av min svoger i sin tid (tro hvordan den havnet her??) Klesskapet tenkte vi å selge da vi flyttet, men fant ut at det gjorde like god nytte i gangen her som på soverommet i "gammelhuset". Og til slutt orkidéen som vi fikk i innflyttingsgave av to trivelige skravledamer og som spriter opp tilværelsen når jeg tumler meg ut i halvørska på morgenen.

Mørkt

2010-10-05T19:48:00.008+01:00

Nattevakt én av tre er unnagjort og det er straks på tide å komme seg ut av huset for å ta fatt på nr 2. Fram til da kan jeg drikke brennhet kaffe og myse på utelyktene som skinner der ute i høstmørket...

Søndag kveld

2010-10-03T18:43:00.005+01:00

Ungene er på høstferie og jeg går fullpakket arbeidsuke i møte. I påvente av alvoret som kommer nytes kvelden med leiefilmer og et stort ullpledd...

Fru Pigalopp

2010-10-02T19:31:00.006+01:00

I dag har vi kommet til dag to av oktober måned og vi har funnet det for godt å begynne forberedelsene til vinterens ankomst. Først og fremst ved å rydde hagen for alle sommerlige remedier, hvilket betyr at hengekøye, hammock og annet utemøblement nå er demontert og utenfor synsfeltet. Jeg har også ryddet verandaen som mildt sagt har sett ut som en offentlig søppelfylling siden vi flyttet inn for to måneder siden... Den er i dette øyeblikk så ren og ryddig at det er nesten pinlig (enn så lenge...) Vel, så var det dette med vinterens ankomst - ikke vet jeg, men jeg tror det var tilfeldig - da minstemor ville ha "Fru Pigalopp og juleposten" som avrunding på kvelden...

Speilblankt vann...

2010-10-01T08:38:00.003+01:00

Og her er jeg, hei hei!

Første dag i nyvunnen frihet...

2010-09-30T09:29:00.007+01:00

kunne fint tilbringes ute i frisk høstluft med kaffe på termos og min mors vidunderlige krydderkake...

Å eldes med ynde

2010-09-13T08:52:00.005+01:00

Jeg hadde tenkt å skrive et innlegg om Botox og aldring og rynker og om å tåle tidens tann, men først må jeg skrive litt om andre ting alderdommen kan føre med seg, utover det som faktisk synes utenpå.

Jeg jobber altså for tiden på sykehjem og møter mange flotte eldre mennesker, mye av minnene er utslettet og i de fleste tilfellene evnen til å føre adekvate samtaler, men evnen til å uttrykke glede, tilfredshet og takknemlighet er hos mange fortsatt på plass og bidrar til å gjøre dagen meningsfull også for meg som går hjem etter endt arbeidsdag. Visst soves det mye i fellesarealene, men i våkne øyeblikk er det noen som gratulerer meg, uten at jeg egentlig vet hvorfor og kan fortelle at de tenkte på meg da de stod opp i dag morgest. Visst har de forvekslet meg med en annen, en som ganske sikkert heller ikke har verken har bursdag eller på annen måte gjort seg fortjent til gratulasjoner akkurat på denne dagen, men gleden over at de får delt dette med den de tror er den rette og på det de tror er den rette dagen er nok til å være et lyspunkt for den gratulerende. Det å høre beboere føre en mer eller mindre goddag-mann-økseskaft-samtale med hverandre, men samtidig tydelig glede seg over hverandres selskap kan til tider også være nokså rørende. Men tilbake til den mer overfladiske delen - det slår meg av og til hvordan vi, min generasjon som får Botoxen snikende inn på livet og hvor plastiske inngrep i større og større grad blir normalisert kommer til å sitte på sykehjemmet, glattstrøkne i ansiktet og klamrer seg til en skjønnhet som en gang var. Og håpet er selvsagt at jeg aldri skal bli trekt med i den bølgen som skyller over oss, jeg håper at jeg aldri under noen omstendighet får behov for å sprøyte ansiktet fullt av gift for å unngå rynker og alderdommenstegn. Alderen innhenter oss alle før eller siden, man kan velge å bekjempe den, eller man kan velge å blomstre med den. Liv Ullmann er et eksempel på et menneske som har hatt alle muligheter til å hive seg på alderdomskrigen, men som i stedet har valgt å blomstre med den. Her er et eksempel på en 70-åring som har levd et rikt liv og som enda har et levende ansikt i behold:

Bildet er lånt fra TV2.no

Når vingene vokser ut

2010-09-09T20:19:00.002+01:00

Da tenker jeg ikke på englevinger, men den sorten man flakser med og om man er heldig kanskje man letter også! Uansett - jeg kjenner de er i ferd med å vokse ut igjen og det etter å ha vært noe amputert en periode. Kort fortalt - taterblodet suser i årene og lausarbeideren i meg har en solid forankring langt inn i hjerterota. Den får meg til å føle meg fri og glad og løslatt fra proletareatets lenker og lar meg leve i en illusjon om at jeg er fri og uavhengig og selvstendig og alt annet som kan linkes til det som er godt og fint og lystbetont. Med andre ord - jeg kan ha fri på julaften, jeg kan tilbringe ettermiddagene i heimen med ungene mine, jeg kan ta ei langhelg når jeg måtte føle for det og jeg kan se "Nytt på Nytt" og drikke rødvin så det skvulper med min kjære hver fredags kveld. Og kniper det på kan jeg alltids ta ei ekstravakt. Og igjen kjenner jeg at jeg har valgt rett i livet, jeg har valgt en utdanning som gir meg mulighet til å leve akkurat det livet jeg ønsker å leve og samtidig gir meg mulighet til å utvikle meg som menneske og som lar meg møte en hel masse fine mennesker og atpåtil få penger for det. For et privelegium! Også så høy jeg er på livet just nu!

Turnusarbeid

2010-08-30T11:21:00.007+01:00

02:00- Våkentilstand
07:00 - Informerer kjæresten om at fruen trenger mer søvn, sovner igjen
08:15 - Våken, mann og skolejente dratt. Lillesøster ser tegnefilm på tv
08: 30 - Mor i dusjen, påfølgende stell av mor og barn, matpakkemekking, frokost, KAFFE
09:30 - Barn følges i barnehage, deretter sykkeltur med bikkjelurv
10:30 - Sykle til butikken, innse at lommebok er gjenglemt, sykle hjem, sykle tilbake til butikken, HANDLE
11:00 - Pakke ut matvarer, brette klær, sette på ny vask, stryke klær, legge på plass klær, tømme søppel, rydde hus
12:30 - Lage middag slik at barnevakten kan varme i microen når hun kommer, dekke bord og spiser selv, tømme oppvaskmaskin
13:30 - Hente storesøster på skolen, hente lillesøster i barnehage, ta i mot barnevakt på bussen, følge barn og barnevakt hjem
14:30 - Sykle til senvakt.
18:30 - Mann forhåpentligvis hjemme fra forelesning, kjører hjem barnevakta, legger barn
22:30 - Mor forhåpentligvis hjemme og rett i seng for å komme seg på tidligvakt til 07:30.

Det fine med senvakter er at en i hvertfall har formiddagene fri...

Tigerstaden i sikte

2010-08-29T14:05:00.003+01:00

Jeg og skolejenta planlegger eventyr! Det vil si, skolejenta skal på eventyr på egen hånd og besøke sin energiske gammeltante og hennes tålmodige ektemann som begge to verdsettes høyt av både oss og barna. Og heldigvis ser det ut til å være gjensidig. Tøttemor skal få trygt følge med mor på toget, som etter å ha droppet av eldstebarnet toger videre til hovedstaden for å besøke en fin venninne og på returen gjør vi det på samme vis. Skulle gjerne vært i Oslo også 7. september for å få med meg denne slippfesten, men den får dessverre passere uten min tilstedeværelse...

"Ikke la livet hindre deg i å leve..."

2010-08-28T19:19:00.008+01:00

Det var visdomsordene jeg lærte av kveldens latterboksunderholdning på NRK 1. Og jeg kjenner at jeg føler meg noe truffet. I hvertfall nå om dagen. Vi styrer fælt for å få livet slik som vi vil ha det på sikt, mens livet faktisk er her her og nå. Vi har lagt bak oss en uke med skolestart for både storesøster og senioren, sistnevnte skal forøvrig jobbe fulltid ved siden av og mor har begynt i full jobb i turnus. Spennende tider, men også en smule krevende - i hvertfall for oss voksne. Uansett - nå er det lørdagskveld og frihelg, barn er lagt, stearinlysene tent og jeg drikker te og spiser gullruter. (Ikke gulrøtter nei!) Jeg synes faktisk ikke vi har det så aller verst!

En ny æra

2010-08-23T19:48:00.005+01:00

Tenk - nå har jeg blitt mor til en skolejente! Hovedpersonen hadde det storveis, mamma kom seg gjennom dagen uten å felle en tåre, og vi var alle enige om at det hadde vært en fin dag.

Så mye rart kan hende når man bor i en tunnel...

2010-08-20T13:35:00.007+01:00

Eller når man jobber midt i skogen. Jeg avsluttet sommerens siste nattevakt med å betrakte en elku og to kalver komme spaserende over gårdsplassen i gryningen. Heldigvis sto vi trygt bak vindusglasset, mens vi krysset fingrene for at faunaen hadde trukket seg rolig tilbake til dagvaktene kom vandrende ut fra bilene sine i halvørska... Heldigvis så det ut til at mor elg og to små hadde funnet veien hjem til den tid.

Eksempel på elg:
Bildet er lånt fra Dagbladet.no

Når alt e bra å ikke te å tru...

2010-08-14T20:05:00.008+01:00

Som jeg på et vis hadde forventet kom august med sensommersola og varme nattevakter. Vi lever i en honeymoontilværelse og er høye på det nye livet, mye er enda ikke er på plass, en del stressfaktorer består, men alt i alt veies det nå om dagen opp av varme sensommerdager, et assortert utvalg bær fra hagen og nye bekjentskaper...

Sjarmen med presskaffe

2010-07-31T09:21:00.008+01:00

Jeg har altså flyttet fra den integrerte kaffemaskinen fra Miele og funnet fram den gamle presskanna mi igjen og i dette øyeblikk trekker kaffen på verandaen mens mor sjøl nyter hage uten innsyn, hvilket i seg selv er et godt bytte mot integrert kaffemaskin.

Det er et nytt liv og en stolt lillesøster kan sykle på sin tohjuling med støttehjul til barnehagen et par minutter unna, storesøster kan sprade på et bredt fortau på vei til skolen og mor og bikkjelørv kan vandre rett inn i skogen for å få en etterlengtet tur. På varme dager slipper vi å pakke bilen full av remedier for å komme til stranda, men derimot tusle i rolig tempo bort til badeplassen og om noe er gjenglemt er det bare en kort tur tilbake. Skiene kan spennes på rett utenfor døren og når ungene etterhvert blir større og får behov for mer privatliv har de mulighet til å få hvert sitt rom og egen stue for besøk og filmseing. De har dessuten kusiner å leke med, en fin tante til å passe dem, besteforeldre rett i nærheten og vi har et hus med plass til masse besøk. Vi har til alt overmål en overbygd veranda som er fin å drikke vin på når regnet høljer og særdeles fin til å drikke presskaffe på. Spørsmålet er om prinsippet *trykke-på-en-knapp-få-nykvernet-kaffe* muligens kan bli et savn når jeg skal tidlig opp på mørke vinterdager og tidsklemma spiser av meg. Heldigvis finnes det både vannkoker og pulverkaffe også.

Tenk at et innbrudd

2010-07-25T09:29:00.004+01:00

kan gi meg troa på menneskeheten sånn på morraskvisten... En innbruddstyv har altså brutt seg inn i en hytte på Nord Møre og lagt igjen følgende beskjed til hytteeierne:

/>http://www.adressa.no/nyheter/moreromsdal/article1509741.ece

«Jeg vil beklage på det sterkeste at jeg har brutt meg inn og gjort skade på deres eiendom.

Jeg har hatt tunge tider og er nå hjemløs, ikke at det er noen gyldig grunn, men det er i alle fall en forklaring.

Ingenting er borte og ingenting er flyttet på. Håper ingen andre benytter sjansen til å ta seg inn her, det ville vært kjempetrist.

Når den dagen kommer at jeg får økonomi til å rydde opp i dette, vil jeg unnskylde meg personlig og ta de konsekvenser som måtte følge.

Igjen... Beklager»

Og sånn går no dagan...

2010-07-23T09:17:00.001+01:00

Mor og far har leid container for å kvitte seg med søppel og barna finner skatter. Livet er som det skal være.

Merkelige tilfeldigheter...

2010-07-22T08:09:00.020+01:00

All den tid jeg står midt i et flytteprosjekt har vi omsider tømt loftet. Jeg har nok en gang slått fast at jeg er gift med en skrotnisse og at stort loft er en styggedom. Riktignok har jeg funnet igjen bortglemte skatter og fine minner har kommet til overflaten, men mye har gått i den 10m3 store containeren som for tiden pryder gårdsplassen. Et av remediene som ikke havnet i bosset var nøkkelknippet fra 2002, sommeren jeg møtte kjærestemannen, og til nå min siste ekte jentetur. Mitt reisefølge ønsket et sted med sol, strand og tivoli og turen gikk til Spania. Flybilletten kostet i underkant av en 1000-lapp, lommepengene var stort sett lånte, framkomstmiddelet buss og overnattingsfasilitetene spente fra harde benker på flyplasser, gamle sjarmerende familiehotell til dyre charterhotell (en siste natts desperasjon) og teltliv på stranda. Sistnevnte var vi ikke helt forberedt på, så soveposer var ikke et tema. I stedet tømte vi sekkene våre for innhold og puttet beina våre oppi dem og hadde badehåndklærne over oss. Det funket i grunnen greit første natta. Andre natta var håndklærne velbrukte og våte og ikke fullt så komfortable å ha på seg, men... Åkke som - vi drakk vin i teltåpningen og så over til naboene som så ut til å ha planlagt det hele hakket bedre, men vi var allikevel ikke for misfornøyde med tingenes tilstand.

Vi reiste altså rundt i Andalucia og i tillegg til mye annet er det mest sympatiske trekket ved denne delen av Spania er at man uten unntak får servert tapas til drikken, no matter... Så maten bestod dermed av skinke og sardiner og annet småkryp og jeg kan bevitne at man kan leve lenge på tapas for free. Og øl er jo mat, så dermed hadde vi løst den økonomiske krisa også.

I Sevilla besøkte vi Lindas etterlengtede tivoli og kjørte berg-og-dalbane med loop og lo så vi holdt på å knekke sammen. Da vi etterpå fant ut at vi var blitt fotografert i det farten saknet og vi var vel nede på bakkenivå igjen ble det hele enda mer hysterisk og rasende festlig, så dette bildet måtte vi jo bare ha. Utstyrt med hver vår nøkkelring med det vakre motivet tok vi om kvelden inn på tidenes mest eventyrlige hotell, beliggende i en bakgate i Sevilla. Kvelden ble tilbragt på taket med pappvin og stjernehimmel mens vi sladret om menn og løste verdensproblemer og vi kunne etterpå fastslå at det hadde vært en magisk natt.

Men altså - tilbake til poenget: Da jeg for noen dager siden bedrev loftstømming dukket altså denne turen opp fra glemselens skuff, da materialisert i form av denne nøkkelringen som jeg bestemte meg for at igjen måtte få komme til heder og verdighet og puttet den i veska. Vel, så var det dette underlige sammentreffet. Et par dager etter tikket følgende melding fra venninnen min inn på mobiltelefonen:

"Se hva jeg fant! Nøkkelringen fra Sevilla. Den må tas i bruk igjen altså. Unikt! :) "

Og under fulgte bilde av hennes identiske eksemplar av nøkkelringen, nøyaktig det samme som det som nå har tatt bolig i min noe rotete håndveske...

Marikken fra Junibakken

2010-07-15T18:48:00.009+01:00

Jeg synes Astrid Lindgren er den mest geniale barnebokforfatter som noen gang har levd. Med det som bakgrunn er det i grunnen merkelig at jeg aldri har lest "Marikken". Riktignok har jeg lest om da Marikken og lillesøster Lisabet går seg vill i skogen, og sett filmene om Marikken i min oppvekst. Men jeg må innrømme at jeg nå innser at Marikken aldri helt har kommet til sin rett for mitt vedkommende. Da jeg var på biblioteket for å finne sommerlektyre til mine barn fant jeg allikevel ut at fortellingene om Marikken og lillsesøsteren passet godt for mine to jenter som både i alder og lynne kan minne litt om Lisabet og Marikken. (Nå viste det seg at jentene hadde hørt boka som lydbok i barnehagen, men den falt allikevel i god jord...) Nå fryder jeg meg over herlige rampete Marikken og Astrid Lindgren som tar i bruk begreper som både "snørrunge" og "jævelunge", men som føyer til at den som banner ikke kommer til himmelen. Så det så.

Sommer og tv-repriser

2010-07-09T19:34:00.007+01:00

Jeg gleder meg for tiden stort over serien "Tilbake til 70-tallet" på NRK 2. Ofte har jeg gremtes over alle årene, alle tidsepokene som mennesker jeg kjenner godt har fått oppleve, men som ikke har tilhørt min tid og som jeg heller aldri vil få mulighet til å på noe vis ta del i (så framt ikke min gamle og noe urealistiske drøm om å reise i en tidsmaskin noen gang skulle bli en realitet)... Helt fra barndommen har jeg hatt en forkjærlighet for programmer som "Dette er ditt liv...", "Filmminner", "Filmavisen" and so on. (Sendte de ikke veldig mange type repriser fra arkivet på NRK på 80-tallet?!)

Heldigvis finnes det enda i dag muligheter til å drømme seg inn i tidligere tider, den gang mennesker levde i svart hvitt, eventuelt brun/orange som på 70-tallet. I serien "Tilbake til 70-tallet" (og forøvrig "Tilbake til 60-tallet" og de andre tiårene serien tar for seg) får vi se klipp fra nyhetsbildet og det som ellers foregikk i Norges land med kommentarer fra de som selv var en del av det som foregikk.

70-tallsutgaven av Inger Lise Rypdal. Bildet er lånt fra http://www.last.fm/music

Fineste innpakningspapiret

2010-07-05T08:10:00.002+01:00

Det er dessuten resirkulerbart i motsetning til alt det glansede innpakningspapiret som går rett i restavfallet. Gråpapir dekorert av små kunstnere med tegnesaker funker dessuten også som kort, så slipper man det stresset...

Siri tilegner seg ny kunnskap

2010-07-04T10:14:00.004+01:00

Jeg skal snart ta farvel med min gamle hage, og da var det kanskje på tide å lære seg navnet på Ibsens buksvesker og andre ripsesker. Denne for eksempel, heter "Løytnantshjerter".

*nøgd*

Barndom...

2010-07-02T16:39:00.005+01:00

Vaffelhjerte og prim=herremåltid!

Pros and cons - nattevaktsarbeid

2010-06-28T08:39:00.004+01:00

Jeg går mot den siste sommeren med nattevaktsarbeid for min del. Det vil si - jeg har heftig nedtelling og tror og mener i mitt ambivalente sinn at mitt liv som nattevakt snart er en avsluttet fase i livet mitt. For meg, i likhet med de fleste andre er nattabeid neppe særlig helsefremmende på sikt og ikke så familievennlig som jeg har forsøkt å innbille meg selv og mine omgivelser heller. Tvert i mot, jeg lever i en nattevaktsrus som vedvarer i lange tider etter at jeg har tredd av, jeg blir snapish, egosentrisk, søvnig og utålmodig. Det krever dessuten noe så naturstridig som en familie som lever i stillhet tredjehver helg i frykt for å vekke nattevaktsbinna i sin dvale.

Men det har sine helt klare fordeler også. Jeg elsker måten man jobber tett sammen, men også selvstendig. Jeg elsker stillheten og hviskingen ute i korridoren. Jeg liker å snike meg inn i en mørk 4-sengsstue og se 4 mer eller mindre snorkende ørepluggede pasienter som sover og har det godt, eller en og annen som løfter opp en hånd som en hilsen før han snur seg over på siden og sover videre.

Jeg ser absolutt sjarmen i å nesten skvette i taket når en pasient lydløst har sneket seg opp i grålysningen for å be om en kaffeskvett. Jeg liker roen som senker seg over avdelingen når seinvakta har gått hjem og jeg liker synet av trøtte morratryner i hvite kitler som kommer travle inn i avdelingen for å overta roret utpå morraskvisten. For ikke å snakke om å le så mye sammen med kollegaen sin at tårene triller og magemusklene er i ferd med å revne fordi man er omtrent akkurat like overtrøtte og ruset i en helt egen modus. Og hvor mange ganger har jeg ikke tenkt at neste natt må jeg ha med kamera for maken til solnedganger og soloppganger finnes det ikke makne til. Men nå er altså toget gått. Det blir ingen fotografering fra top floor, hverken av soloppganger eller solnedganger. Til det er sommernettene for lyse. Derimot blir det mange gode minner, som mest sansynlig blir mer og mer forherliget for hvert år som går. Glemt blir alle nettene da vi har følt oss fortvilte og underbemannet, har sprunget ræva av oss på timesvis og vært maktesløse og triste over å ikke imøtekomme pasientenes behov tilstrekkelig.

Men som alt annet, det er fordeler og ulemper. Jeg tror jeg skal avslutte dette kapittelet med at alt har sin tid. Det har vært fint og lærerikt, men jeg tror det holder nå. Jeg har dessuten lovet 6-åringen, og et løfte til en 6-åring er slett ikke noe man slipper unna med! ;)

Fantefølget

2010-06-27T12:44:00.007+01:00

Familien er atter samlet etter at storesøster har returnert fra et utvekslingsår i utlandet. Sånn ser småsøstrenes versjon av Sirifamilien samlet ut. Fine, ikke sant?!

Siris addictions...

2010-06-26T13:15:00.000+01:00

Jeg har noen få og en av dem er huskeboka mi. Og nå er det tid for å bytte ut siste års årgang med en ny - full av blanke sider som skal fylles med de kjedeligste gjøremål og fest og store planer! Sånn ser årets utgave ut:

Snart midtsommer...

2010-06-19T13:22:00.004+01:00

Heldigvis har jeg en medfødt tro på at værgudene er rettferdige, og at jo mer pissvær vi har nå jo flere godværsdager har vi tilgode. Så enn så lenge:

Kultursommer, festivalsommer, konsertsommer, jobbesommer...

2010-06-17T08:25:00.006+01:00

Jeg er litt nekete. I hvertfall synes jeg det var svært nekete å skaffe meg sommerjobb 25 mil unna når jeg kunne jobbet hist og pist i nærleiken og spart meg for enda mer pendling. Vi har liksom hatt nok pendling for resten av livet synes jeg. Oppturen med det hele er at jeg skal jobbe natt og dermed kommer til å ha mye fri innimellom, og takk til høye makter eller til det mennesket som har satt opp turnusen min har jeg fri akkurat når det skjer viktige ting.
Viktige ting er for eksempel Pstereo og Olavsfestdagene. Men det aller viktigste (som forøvrig finner sted under Olavsfestdagene) er denne konserten:

"Hyllest til Gustav Lorentzen

En hyllest til en av landets fremste artister

Olavsfestdagene ønsker å samle artister og publikum til en konserthyllest for Gustav Lorentsen. Han var en allsidig musiker som har satt spor etter seg både med sin musikk og som medmenneske.

Hans kreativitet og unike evne til å bruke det lekne elementet i sin formidling gjorde at han traff et stort publikum.

Artister presenteres senere".

*glede seg*

Hey hey!

2010-06-15T20:26:00.005+01:00

Jeg er den lykkelige vinner av en AWARD! Jeg vet ikke helt hva det innebærer men er veldig nøgd med å bli nevnt av Trine på denne bloggen. Og ja, når jeg ser nærmere etter er det bloggen min som har fått den og ikke jeg.

Sånn som jeg forstår det skal jeg fortelle 7 ting om meg selv og gi Awarden videre til 7 andre bloggere som skal gjøre det samme. Jeg kan dessverre bare videresende til det beskjedne antall av fire, men her er de:
Tussemor, Ane, Ellen Sist, men ikke minst - verdens beste kris, som sansynligvis har verdens kjedeligste blogg...

Nå er saken den at jeg forsåvidt har et lignende blogginnlegg her, men siden jeg er verdens midtpunkt kan jeg alltids dele enda mer av mitt interessante vesen her:

* Jeg tror nesten jeg elsker Cold Case som går på TVN på torsdager, det til tross for at TVN egentlig er en drittkanal
* I godt selskap og i sene nattetimer hender det at jeg blir 14 år.
* Jeg er over middels begeistret for rislapper og wienerbrød, noe som får meg til å føle meg litt i utakt med min egen generasjon
* En gang skal jeg kjøre med hundeslede over Finmarkvidda
* Jeg er plagsomt ofte ambivalent
* Jeg synes syriner er noe av det vakreste på jord
* Jeg tror på spøkelser

Og her er awarden:

Bahia Feliz

2010-06-13T08:50:00.016+01:00

Vi har chartret igjen. Denne gangen på jentetur, som i disse dager innbefatter helt andre elementer enn begrepet gjorde for 10 år siden. De reisende bestod av en 4-åring, en 6-åring og meg som er så heldig å være mor til disse små ynglene, prinsessene, rampejentene, gullungene, geniene, bøllene, masekoppene, you name it. En ny konstellasjon for oss tre, selv om charterbegrepet så smått begynner å bli familiært... Vel denne gangen hadde vi for første gang bestilt "all inclusive", i tillegg til Bamseklubb, svømmekurs, tja - full pakke.

Vi ankom hotellet sent sent om kvelden og kunne nyte en slags matpakke forært av hotellet på markterrassen vår og fant det hele rent magisk. Det var varmt og fredelig og svømmebassenget lå speilblankt bare noen få meter fra leiligheten, anlegget var rent, leilgheten både pen og praktisk innredet og sengene var dugandes til å sove i. Hva mer kan man drømme om? Jo etter å ha våknet til et yrende liv dag 1 og avlevert unger i Bamseklubb ble jeg rammet av akutt carterangst, det var støy og bråk fra badende unger klirring fra glass og bestikk og nordtrøndere som telefonerte hjem for å formidle akkurat hvor fete de kom til å bli i løpet av ferien. Men det gikk altså an å gå seg en tur, ha en sigarett i hånden (som egentlig røkte seg selv, men som kun var der som et symbol på den absolutte frihet) og se på det bleke engelske paret som balanserte på rullesteinene i et litt tafatt forsøk på å svømme i de store bølgene. Sjøen var virkelig turkis og sanden var akkurat så varm at det ikke lot seg å gå barbent uten å svi av seg føttene. Jammen har ikke det også sin sjarm. Ellers innså jeg at den store fordelen med rullesteinsstrand og store bølger er at en kan få stranda, bølgene og horisonten nesten for seg selv - oh joy. Plutselig befant jeg meg alene i noe som kunne ligne paradis, og det midt i charterturismens mekka. Etter en slik ferie kan man ikke klage om resten av juni regner bort. Vi har vært der. Vi har opplevd det. Vi har hatt sommer, ferie og avslapping og etter dag én spurte lillesøster om vi skulle dra hjem allerede samme kveld - eventyret var for henne et faktum.

DAG 2
Charter er veldig fint og koselig med unger. Trygt og fint og greit, helt til ungene er overlevert Bamseklubben og mor atter en gang blir rammet av charterangst. Da er det fint å pakke sekken, finne seg en fredelig plett, nyte en lokal øl og kjenne på stillheten. (Sistnevnte med unntak av en ustoppelig vind, som kjennes takknemlig i denne varmen og gravemaskinen som tydelig bedriver the neverending story i å fjerne rullesteinene fra stranda.) Ellers består selskapet av en og annen gekko, og meg fattes intet. Ikke var det direkte vondt å starte dagen med telefon fra hjemlandet om at jobben jeg ønsket meg var blitt min heller. So - no longer lausarbeider for mitt vedkommende. Det kjennes som jeg er i ferd med å bli en voksent og samfunnsnyttig medborgare, hvilket dog kan forventes av et menneske som har rundet 30+... Minuset ved å være 30+ og kun ha reisefølge på 7 minus er at man ikke har noen å fnise sammen med når det strigla og velmenende svenske paret gjør fånyttige forsøk på å forklare kelneren at de dagen i forveien hadde stukket av fra regningen fordi det hadde skjedd en "accident" - det viste seg at denne accidenten bestod av at de i vanvare hadde tømt en øl over babyen sin - alt dette mens de samtidig gjorde et iherdig forsøk på å bestille en ny øl. Mysiga svensker.

Vel, etter en uke kan jeg oppsummere:
* All inclusive sparer en for innkjøp, matlaging, planlegging og oppvask. Nice.
* Jeg har fortsatt ingen planer om å bli alenemor med det første
* Bamseklubb er nok like mye for foreldrene som for barna.
* Det er mye terapi i fin utsikt
* Man bør bestille telefonvekking når bussen til flyplassen går kl 05:15 avreisedagen. (Ellers kan man risikere å våkne kl 05:20 - jeg bare nevner det...)

I tillegg til å tilegne meg ny og nyttig kunnskap tok jeg også noen bilder, og her er et lite knippe Bahia Feliz:

Det som skjer

2010-06-13T08:29:00.004+01:00

Livet har gått på skinner den siste tida- hvilket er vel og bra, men toget har gått i økende hastighet og jeg har blitt litt svimmel av omgivelser som har blafret forbi sidesynet uten at jeg har rukket å fått helt fokus. Da er det godt at det endelig bremser opp og stanser for avstigning. Så her er jeg igjen. Og motivasjonen for å være her inne er at dette rett og slett er en bloggvennlig årstid. Det blomstrer og yrer, det er solskinn og blidt deilig sommerregn, mor har stått på kjöket og laget en ny ladning med jordbærsyltetøy og ikke minst - vi har ferie. Jeg og ungene har hatt ferie i så lange tider at vi nesten tar det som en selvfølge, mor sover om natta, slik som man skal og ungene feirer sene kvelder med å sove lenge neste morgen. Oh joy. Men det har altså vært en tid med mye på programmet - og selv om det er gått litt tid skal jeg nå prøve å nøste opp noen av vårens opplevelser - so here goes...

My girl

Gøy på landet!

2010-05-25T09:27:00.006+01:00

Etter en pinsehelg i landlige omgivelser setter vi nå kurs for sydligere breddegrader, sol og sommer!

Raser av gårde...

2010-05-12T17:46:00.002+01:00

For å pilse i sola! :D

Man har hatt bursdag

2010-05-10T13:21:00.004+01:00

Og det en særdeles hyggelig en, da solen skinte og plikter var fraværende. En bivirkning ved å bli voksen er at en ikke lengre får så mange gaver, men de man får er desto finere!

Utedo og enkle gleder

2010-05-10T13:07:00.002+01:00

Jeg er så heldig å ha tilgang til verdens fineste sommersted, sommersted fordi det er akkurat sånn som et sommersted skal være, med robåt og badmuligheter, svaberg og solnedganger og kuraut og humlesurr. Men den kan også brukes resten av året. Da går stedet under tilnavnet "hytta", med stor peis og utedo. Og nettopp det faktum at det er utedo gjør at en mer eller mindre frivillig får med seg værskifter og stjernehimmel og perleugler i det fjerne, alt vi ellers går glipp av når vi barrikaderer oss innenfor husets fire vegger. Nettopp en slik kveld så det slik ut utover vannet og det var vel verdt turen inn for å hente kameraet og få det foreviget.

Dager fins i alle farger...

2010-04-22T12:32:00.001+01:00

også grå...

RIP Gustav Lorentzen

En plass i solen

2010-04-21T13:14:00.004+01:00

Livet som nattevakt og løsarbeider er jammen ikke så aller verst...

Moments of the day

2010-04-20T15:20:00.006+01:00

* En blå kjole i størrelse 4 år
* En nyklipt engelsk setter
* Fiskesuppe fra Toro
* Klestørk på terrassen og...
* en haug med hestehov hos naboen...

Et av prosjektene

2010-04-20T09:48:00.006+01:00

Og her irriterer det meg naturligvis grenseløst at jeg ikke har et bedre før-bilde, men det gir i det minste et visst inntrykk. Gangen vår var altså tidligere sennepsgul, med grønt gelender og blåspraglete linoleumsbelegg i trappa. Nå synes vi selv at det har blitt så trivelig og lyst og delikat atte!

Hverdag...

2010-04-19T19:25:00.005+01:00

Dagene er for tida så tettpakket med det ene og det andre og vi har altfor mange prosjekter på gang. Jeg ser fram til at ting skal roe seg og vi kan stille klokka på langsomtid igjen. Jeg misliker å gå og vente på at tida skal gå, men innimellom er det godt å tenke litt framover og på det som da blir tilbakelagt. Nå gleder vi oss til en ekte charterferie med sol og sjøluft og god tid...

Bildet er lånt hos Startour.no

Akkurat sånn

2010-04-03T15:56:00.005+01:00

som påska skal være!

Om å bli voksen...

2010-04-03T15:24:00.008+01:00

Det er enkelte små ting som gir meg erkjennelsen av å ha gått inn i de voksnes rekker - for eksempel når jeg kommer hjem fra påskeferie og gleder meg irasjonelt over at krokusen blomstrer...

Frelsertfunn

2010-03-29T07:44:00.004+01:00

Jeg er ikke den som raider bruktmarkedet i et kjør, men det hender jeg legger turen innom for eksempel Fretex og gjør et og annet funn. I høst fant jeg denne posthylla til 45 kroner, og har omsider gitt den noen strøk maling. Nå passer den faktisk alldeles perfekt inn i vårt 20-tallshus! (Sånn i all beskjedenhet...)

Kinolista mi

2010-03-27T13:17:00.007Z

Består for tiden kun av en film som forhåpenligvis skal ses i løpet av nær framtid og det er "Yohan - barnevandrer". Riktignok har jeg litt problemer med en film som profilerer "skuespillere" som Alexander Rybak, Morten Harket, Aylar Lie og Carola... (Hva er det for en idé?)
Jeg liker filmer som kan gi en påminnelse om hvor heldig jeg er som lever i et rikt land i en tid da jeg slipper hardt arbeid fra tidlig morgen til sent på kveld, og det for luselønn, jeg slipper å sette barna mine i arbeid eller å bo i trekkfulle hus med lite mat, elendige hygieneforhold, lopper og lus og rotter og høy spebarnsdødelighet, klasseskille, kvinneundertrykkelse og you name it. Og hvis en slik film faktisk kan gi den oppvoksende generasjon den samme påminnelsen kan jeg gulpe i meg både Harket og Rybak og hva den ellers måtte by på av merkverdigheter.

Du kan lese mer om filmen her.

En uke til påske

2010-03-19T15:17:00.005Z

Først skal arbeidshelga gjøres unna, deretter er det nedtelling til en deilig påskeferie da jeg og min kjære skal drikke kaffe i nyervervede påskegule kopper!

Så var det vinter igjen....

2010-03-15T20:12:00.007Z

Og det etter å ha kjent den løfterike våren krible i kroppen og sett snøen smelte i gatene. Men det var der og ikke her... Jeg har vært på dametur med de to pikene (som de små ynder å kalle seg etter å ha blitt ivrige Knerten-tilhengere). Mor har prøvd å skli inn i det urbane Oslolivet, kaffelert på Smiths butikk med en god venninne, sjekket ut hva byens kulturliv har å tilby de aller yngste - som primært har kost seg gløgg ihjel med sine fine søskenbarn. Et fint lite avbrekk og en forsmak på våren, som så langt ser ut til å glimre med sitt fravær på min kant av verden...

Dagens kunnskap

2010-03-09T15:28:00.009Z

I dag har jeg lært at det er noe som heter "husmorhappy" og "fasadeblogging" og at det kan være litt knotete å ha maskeringstape på smårutete vinduer. Jeg tror jeg ville gjort meg dårlig på fasadeblogging. Huset mitt er rett og slett lite seervennlig, vi som bor her har sjelden matchende klær, middagsmaten består stort sett av halvfabrikata og kakene mine har en lei tendens til ikke å heve seg til perfekt størrelse. Nå nærmer det seg riktignok tiden for hussalg, og til den tid bør huset være i en såpass anstendig forfatning at det faktisk kan framvises både på finn.no og for et levende publikum, og av den grunn gjør Siri seg nå om dagen erfaringer innenfor maskeringens kunst.

Her har jeg forresten forsøkt meg på type fasadebloggbilde, og var ganske så husmorhappy med resultatet den dagen.

Lørdagskveld

2010-03-06T17:44:00.006Z

Vi har et hus som er pinlig ryddig, barn som er lånt bort for natten og et barnerom tilnærmet ferdigmalt. Og dessuten pysjbukse, ullsokker, en bok som så vidt er påbegynt, 4 Freia påskeegg, en kopp te og en haug med ro i sjela...

Very busy at the office

2010-03-06T13:58:00.006Z

Det har vært dårlig med oppdateringer her inne i det siste. Man er rett og slett veldig opptatt med viktige gjøremål. Spørsmålet er om jeg skal skylde på et heftig jet set-liv, eller om jeg rett og slett skal tilstå at man leser kiosklitteratur og drikker råsa te om dagen. Som jeg tidligere har bekjennet har jeg lenge hatt lyst til å lese Frid Ingulstads romanserie "Sønnavind" og nå har jeg vært så heldig og fått tak i hele serien for en billig penge på Fretex. Problemet er at jeg overhodet ikke har noen ambisjon om at denne serien skal bli med på flyttelasset når vi etterhvert skal flytte på oss. Jeg har det derfor litt travelt med å pløye meg gjennom den før den tid. (Det tar dessuten litt ekstra tid når jeg gjerne skal lese litt andre bøker også innimellom...) Handlingen er hentet fra arbeidermiljøet ved Akerselva i 1905, samme år som min mormor ble født. Da passer det ekstra godt å drikke te fra et av hennes gamle serviser. :)

Tirsdags kveld

2010-03-02T20:10:00.006Z

Frikveld, fullmåne og chai latte. Ja, og "Frustrerte fruer" på TV2. Perfekt.

Vi planlegger kjøkken

2010-02-22T18:33:00.007Z

Vi skal snart flytte inn i nytt gammelt hus og skal gjøre noen små endringer på kjøkkenet. I dag har vi svarte benkeplater i granitt, hvilket passer meg perfekt. Det er slitesterkt, vedlikeholdsfritt og ikke minst - en kan sette fra seg varme gryter akkurat der det passer i øyeblikket. Problemet er at jeg ikke helt så for meg kombinasjonen gammelt kjøkken og benkeplate i granitt, helt til jeg kom over disse bildene på webstash.com. Det er ikke så helt ulikt vårt framtidige kjøkken og jeg synes det funker rett bra!

Frøken Askeladd

2010-02-22T09:37:00.008Z

Til tross for at mine foreldre er ordensmennesker ut til fingerspissene og jeg mest trolig er adoptert har de faktisk et loft med gamle skatter, naturligvis sirlig sortert i plastkasser med lokk, som atpåtil er nummererte, men so be it... Det var her 6-åringen gravde fram denne gamle skatten, "Frøken Askeladd" av Ebba Haslund. Den tilhørte opprinnelig moren min og var min absolutte favoritt da jeg var rundt 9 år. Jeg tror jeg leste den noe sånt som 6 ganger etter hverandre. Da siste side var fullført begynte jeg forfra igjen. Inni boka står det skrevet "Til min venninne I. med ønske om god jul 1957. AK." Det er faktisk over 50 år siden! Sidene har begynt å gulne og papiret kjennes sprøtt ut, men innholdet har neppe endret seg på disse 50 årene.

Siri shallow

2010-02-21T11:21:00.006Z

Det er søndag, man er ikledd slåbrok (herlig ord!), har turban på hodet og beina på bordet og Johnny Cash klimprer på en gitar i bakgrunnen. Vi har hatt en selskapelig helg- til og med en pynteanledning og siden jeg ikke er utstyrt med så mye som et ørlite fall i håret synes jeg krøller er noe av det fineste som finnes. Bare synd de er glimrer med sitt fravær sånn på en søndag formiddag... Uansett, sånn så de i hvertfall ut lørdags kveld: