Sjarmen med presskaffe

Jeg har altså flyttet fra den integrerte kaffemaskinen fra Miele og funnet fram den gamle presskanna mi igjen og i dette øyeblikk trekker kaffen på verandaen mens mor sjøl nyter hage uten innsyn, hvilket i seg selv er et godt bytte mot integrert kaffemaskin.

Det er et nytt liv og en stolt lillesøster kan sykle på sin tohjuling med støttehjul til barnehagen et par minutter unna, storesøster kan sprade på et bredt fortau på vei til skolen og mor og bikkjelørv kan vandre rett inn i skogen for å få en etterlengtet tur. På varme dager slipper vi å pakke bilen full av remedier for å komme til stranda, men derimot tusle i rolig tempo bort til badeplassen og om noe er gjenglemt er det bare en kort tur tilbake. Skiene kan spennes på rett utenfor døren og når ungene etterhvert blir større og får behov for mer privatliv har de mulighet til å få hvert sitt rom og egen stue for besøk og filmseing. De har dessuten kusiner å leke med, en fin tante til å passe dem, besteforeldre rett i nærheten og vi har et hus med plass til masse besøk. Vi har til alt overmål en overbygd veranda som er fin å drikke vin på når regnet høljer og særdeles fin til å drikke presskaffe på. Spørsmålet er om prinsippet *trykke-på-en-knapp-få-nykvernet-kaffe* muligens kan bli et savn når jeg skal tidlig opp på mørke vinterdager og tidsklemma spiser av meg. Heldigvis finnes det både vannkoker og pulverkaffe også.