Når vingene vokser ut

Da tenker jeg ikke på englevinger, men den sorten man flakser med og om man er heldig kanskje man letter også! Uansett - jeg kjenner de er i ferd med å vokse ut igjen og det etter å ha vært noe amputert en periode. Kort fortalt - taterblodet suser i årene og lausarbeideren i meg har en solid forankring langt inn i hjerterota. Den får meg til å føle meg fri og glad og løslatt fra proletareatets lenker og lar meg leve i en illusjon om at jeg er fri og uavhengig og selvstendig og alt annet som kan linkes til det som er godt og fint og lystbetont. Med andre ord - jeg kan ha fri på julaften, jeg kan tilbringe ettermiddagene i heimen med ungene mine, jeg kan ta ei langhelg når jeg måtte føle for det og jeg kan se "Nytt på Nytt" og drikke rødvin så det skvulper med min kjære hver fredags kveld. Og kniper det på kan jeg alltids ta ei ekstravakt. Og igjen kjenner jeg at jeg har valgt rett i livet, jeg har valgt en utdanning som gir meg mulighet til å leve akkurat det livet jeg ønsker å leve og samtidig gir meg mulighet til å utvikle meg som menneske og som lar meg møte en hel masse fine mennesker og atpåtil få penger for det. For et privelegium! Også så høy jeg er på livet just nu!