Hva man gjør i ferien når det regner

Man har laget en plan:
#1. Man ser "Istid 3" på kino
#2. Man baker boller
#3. Man kjøper ABBA singstar til PS3
#4. Man drar på kafé
#5. Man besøker hjemmeværende medsøstre
#6. Man drar på regnværsturer i skogen for så å komme hjemme og lage kakao med krem
#7. Man sender barna på besøk til besteforeldrene

Siste punkt impliserer at man legger sitt legeme i badekaret for så å legge seg selv i en deilig seng, hører regnet tromme på taket og leser en god bok.

Såh. Nu kan regnet de truer med bare komme. I´m prepared!

Vi begynner så smått å lande

Man har klipt plen i dag. Eller, kan vel heller kalle det en eng etter 14 dager i fri utfoldelse. Ellers har dagen vært så bra som den kan bli formen tatt i betraktning. Etter en tur til legen tuslet jeg og storesøster oss til butikken, en viktig tradisjon som hører med hver gang solen skinner og kalenderen kan avsløre at det er sommer går jeg og storesøster på butikken for å kjøpe jordbær og vannmelon. På vei hjem har vi et superhemmelig sted, som ingen andre vet om. Det ligger ved elva akkurat på veien fra butkken, og akkurat så perfekt som en hvilken som helst Astrid Lindgren-filmatisering. Der nede er vi i en annen verden, til tross for at vi er fullt synlige fra broa over oss. Så sitter vi der da, på en stein ute i elva og plasker med beina i det iskalde fjellvannet mens 5-åringen spiser is og mor mumser jordbær i sola. Så må vi balansere fra stein til stein og det er bittelitt skummelt, for plutselig er det en stein som er løs eller glatt så man kan skli og falle, men det går bra. Etterpå tusler vi oss hjemover med en stor vannmelon mellom to små hender og et lite eventyr rikere.

Gud det er vakkert i Norge!

Vi er tilbake i vakre rolige omgivelser. Aldri har vel en varm sommerdag i Norge føltes mer behagelig, aldri har sjøen glitret klarere, gresset vært grønnere eller himmelen blåere. Etter 14 dager på et resort i Alanya, Tyrkia har fantefølget bestående av 2 voksne og fire barn i alderen 3-17 atter returnert til denne i mine øyne noe gudsforlatte plassen, en liten perle ved fjell og fjord i en bortgjemt krok av Norge. Og hva vi har opplevd kan vel sies å være uforglemmelig for både små og store. Det har vært opplevelser som har oppfylt alle våre drømmer om late feriedager, med halvpensjon, bassengliv, sol, is, brus og glade barn. Dagene skulle være blottet for matlaging, oppvask, handling, klesvask og alle de prosaiske trivialiteter som hverdag ellers sirkler rundt. Og alt dette fikk vi, i hvertfall for et par dager. To dager etter ankomst i vårt barnevennlige ferieparadis ble mor og far rammet av en noe ubehagelig matforgiftning, som i første omgang slo ut far i huset, som ble sengeliggende fra dag 3, innlagt sykehus dag 4 og tilbragte deretter 3 døgn der, mens mor til 4 fartet rundt og fikk prøve alenemortilværelsen med alt det som hører med, i tillegg til en stadig påtrengende kvalme ulmende under overflaten. Dag 6 startet mor å spy. Hvilket vedvarte natta gjennom og klokken halv 4 på natta ble mor send til Alanya Can Hospital, rom 105, hvor mannen allerede okkuperte sykesenga og mor fikk en oppredd sovesofa inntil mannen ble utskrevet neste morgen. Ganske nøyaktig 31 timer tilbragte mor på sykehuset, før en mild panikk for sykehusbakterier og parfymestinkende snertne små sykepleiere med lange rødlakkerte negler og tilsvarende uhygieniske forhold tiltok i så stor grad at venflonen ble dratt ut (av undertegnede) og gav beskjed om at jeg ville tilbake til hotellet og skulle drikkke rikelig med væske, ta medisiner og bli frisk i en fei. Vel, så ble jeg da utskrevet etter noe om og men, frisk i en fei ble jeg dog ikke. Jeg spydde, i følge min bedre halvdel "som ei purrke", spiste knekkebrød, drakk GEM-mix, spydde litt mer og syntes Tyrkia sugde big time.



Min standhaftige medsyke ektemann, om enn noe bedre, slett ikke bra, men i stand til å sitte ved bassenget og se etter våre glade feriebarn og i tillegg vise omsorg for sin selvmedlidende kone, som måtte dusjes tørkes og stelles med som et lite barn, han sto fjellstøtt. Så kunne jeg faktisk se hvor fantstisk heldig jeg har vært med valg av ektemann, og hvor mye bedre man faktisk kan bli kun av god omsorg og godt stell. (Må vel også her føre opp moderne legevitenskap...) Tre dager før hjemreise blir 5-åringen sjuk. Diaré og feber, 12-åringen har fått ørebetennelse, vår faste lege, kommer 15 minutter etter at vi ringer resepsjonen og ber han komme. Han banker på og titulerer seg humoristisk nok som vår "familiy doctor". Femåringen får paracetamol og sover seg gjennom det. 12-åringen antibiotika og nytt legebesøk neste morgen da legen kommer og skyller øret hans. Fantastisk service. Det kan visst lønne seg å være turist med reiseforsikringen i orden. Vi har kommet til nest siste dagen av ferien og mor våger seg ned i skyggen av barnebassenget. Formen bedrer seg sakte men sikkert. Aller siste dagen kommer vi oss ut alle sammen, vi voksne hangler, men ikke verre enn at vi kommer oss på marked, shopper, pruter og taxer til stranda. Svømmer med barna, får tatt noen skikkelige feriebilder, bestiller iste og mor glefser. Kort lunte ja, men kald drikke og noe avkjølende bad hjelper på.

Denne kvelden flotter vi oss. Vi bestiller middagen på stranden, hvor det dekkes opp kun for oss ved strandkanten. Hvite duker, hummer, og hele panoramet med solnedgang og bølgeskvulp omgir oss. Det er en uvirkelig følelse at vi faktisk har tilbragt 14 dager i denne blandingen av et feriehelvete og et eventyr. Alle dagene med skrantende og elendig helse har på sett og vis forsvunnet, igjen har vi noen gode minner og mor og far gleder seg til å komme hjem. Til å bli friske og til å nyte litt ro og fred. Jeg ville nok trykket både Tyrkia og tyrkerne nærere til hjertet om vi hadde vært friske, og om vi hadde fått opplevd mer disse dagene. Allikevel er det den gamle tyrkeren som kom løpende da femåringen skrubbet opp kneet sitt og la på is for å lindre jeg kommer til å huske, den overarbeidede stuepiken som alltid spurte hvordan jeg hadde det, som skiftet på sengen min da jeg var syk, hentet hånduker og satte inn spybøtter og alle de smilende, vennlige og ikke minst åpne tyrkerene som vil feste seg til minnet mitt.

Om vi noen gang reiser tilbake til Tyrkia aner jeg ikke. Jeg vil i hvertfall da som nå sørge for å ha reiseforsikringen i orden, reiseapoteket komplett og være uhyre forsiktig med hva jeg spiser. (Men noe MÅ man faktisk spise...) Neste år reiser vi på hytta i Nord-Trøndelag, det vakreste stedet på jord, så får mygg være mygg, regnværsdager komme og skittentøyskurven hope seg opp. Nå skal resten av sommeren nytes i rolige omgivelser og mat lages på budsjett på eget kjøkken. Blir nok fole godt det au!

Hannah Montana

Jepp, tro det eller ei - jeg og eldstejenta har vært på kino og sett Hannah Montana med stor suksess. Så nå har mor og avkom fått en liten innføring i amerikansk "tweeners-kultur". Hmmm.

6.mai

Og doven kveld. Regnet kom omsider etter en lang godværsperiode, og merkelig nok kjenner jeg at det gjør litt godt med litt regnvær, tente stearinlys, miss Marple på opptak og barn i seng. (Og mann på forballkamp...) Og ikke nok med det- i morgen har man fri må vite - og bursdag, noe som skal få lov til å passere i stillhet, bortsett fra en liten tur ut med mann på kvelden. Nå inntas cottage cheese med blåbær og en stor kopp grønn te, hvilket er et noe tafatt forsøk på å leve sunt...

Stieg Larsson

Denne leser jeg nå:

*hekta*

Vår og sykkeltid

Og sykkel står på ønskelista. Kanskje denne:




*ser meg selv lett nynnende i avslappet brelett-positur*

For en perfekt morgen!

Bikkjelurv ligger allerede ute og nyter sola, jentene ser barnetv mens vi venter på brødet som står i ovnen og mor har endelig en fridag etter 7 vakter på rad, hvorav 3 nattvakter. Og etterpå skal vi på bytur!

All time favorite

Denne perlen av en tv-serie kan aldri sees for ofte!

Soon to be the happy owner...

av disse:








De to boksene inneholder totalt 302 låter med Åge Aleksandersen og venner som Sambandet, Prudence, Björn Afzelius, Mikael Wiehe, Katja Cardenal, Lynni Treekrem, Hilde Heltberg, Ole Paus og Karen Taylor-Good.

Må dessuten legge til denne glimrende linken. ;)

Kveld...

I kveld står Faresfilmen "Zozo" og ruller i spilleren, ungene er i seng, mor spiser snickerskake og drikker julete og undrer meg over min dårlige hukommelse. I kveld tror jeg det skyldes et lite søvnunderskudd, og bedre blir det neppe når jeg til helga skal gå tre nettvakter i ny jobb. Spennende blir det i hvertfall. Og i morgen er det lønningsdag! :)

7. desember...

og 17 dager igjen til jul kunne vi lese i dagens kapittel av "Jul i Skomakergata". Hvilket jo må bety at vi fortsatt har goood tid. I dag har vi vært på førjulsarrangement, sett på fantastisk skøyteis, og kjent på hvordan det er å virkelig ønske seg nye skøyter til jul. Vi har kjørt hest og kjerre, og fnist begeistret hver gang hesten ga litt ekstra fart og vi har støpt lys og spist risengrynsgrøt to dager på rad. Hjemme har vi drukket Dahls julebrus og skrelt mandariner og spist pepperkaker, I tillegg har vi åpnet kalendergaver, laget julepynt og julegaver og pyntet pepperkaker og hengt opp adventsstjerne i vinduet. To lys ble dessuten tent til frokosten i dag og til kvelds har husets to voksenrepresentanter satt sammen pepperkakehuset, som også i år viste seg å ha en mal med visse mangler. (Gjorde vi ikke samme tabben i fjor tro?) Og midt oppi alt dette husker jeg en venninne som den første jula etter storesøsters ankomst spurte meg om en ikke blir ekstra opptatt av julen etter å ha fått barn, hvilket jeg den gang overhodet ikke kjente meg igjen i. Vel, utsagnet kan fra min side dementeres heftig.

1. desember!

Jeg har ofte gremtes over at ungenes barnehage ligger så langt unna oss, men jeg skal innrømme at det har sine gode sider også. I dag for eksempel hadde jeg anledning til å hente ungene tidlig i barnehagen for så å låne med et akebrett og tusle hjem gjennom skogen. Det er faktisk litt magisk - hele veien går gjennom skogen, og vi streifer bare såvidt over en bilvei på turen, som tar rundt om halvtimen, om ikke mer, med to små jenter som skal tusle og undersøke, ake, spise snø og fundere over ymse på veien. Og når vi er vel hjemme kan vi alle ha god samvittighet etter en god dose frisk luft og mosjon og se Mikkes jul på DVD, spise pepperkaker og mor kan drikke kaffe latte før vi får middagsgjester i halv fem-tida. For et av målene med adventstida er at vi skal kose oss - masse!

Én måned til julaften og...

* det SNØR! I mengder og det er hvitt og vakkert og storebror kjører snowboard i skogen, mens storesøster tester skiene i hagen
* jeg har operert ut to visdomstenner og rekonvaleserer meg i heimen med potetmos, hekletøy og "Charlotte Isabel Hansen" av Tore Renberg på lydbok
* jeg er nesten i mål med julegavene
* jeg er i gang med julekalendrene, mangler bare innpakningspapir
* Farmor strikker blånisseluer til jentene, som gleder seg til "Jul i Blåfjell" på NRK
* mor har vært på biblioteket og lånt "Jul i Skomakergata", "Jul i Blåfjell" og "Tante Grønn, Tante Brun og Tante Toalett (fnis) feirer jul"

Tro om man kunne levd her?

*drømme*

Da jeg var 14 år...

fikk jeg mine aller første Doc Martens boots. De stod ved siden av senga mi den første natta og kostet både blod, svette og tårer i form av tidenes største vannblemmer. Men var selvsagt sååå verdt det. Nå står disse på ønskelista:

Det var en gang en sommer...

Så herlig å være to år og ha en liten kusine å klemme på!

Deilige København...

Jeg og min kjære tilbragte ei helg i kongens by i september - dejlige dager...

















Og i Vanløse fant jeg drømmesykkelen min i:

Soverommet vårt..

er for tiden i en kaotisk forfatning, men kommer til å bli såå fint! Nattbordet mitt in this very moment:

Pepperkaketider

Riktignok ikke årets bakst, men nå er det ikke lenge til årets innsats!