Jubelbrus

Jeg hadde tenkt å skrive et innlegg om hvor hvor inderlig syk og søvnløs jeg blir hver gang jeg er forkjølet og at det er typisk meg å bli syk når jeg endelig har fri, og hvordan det antageligvis er et symptom på at jeg har blitt voksen og samvittighetsfull og at det atpåtil er tidenes pissvær og at det til helga er meldt temperaturer på pluss/minus null og at kjærestemannen har tidenes travleste uke og so on. *syt&klag* Nevnte jeg forresten at minstemor skulle følges i bursdagsselskap og etterpå hentes og at storesøster skulle hentes hos klassevenninne (selvfølgelig) i motsatt retning i samme rennet. Og at jeg ikke kjører bil. Og at det er pissvær. (Men det skrev jeg visst....)

Men så altså, hanglet jeg meg inn i butikken i dag, full av medynk og tanker om at jeg måtte rømme landet og hva møter meg? Og ja, jeg vet at mange ikke deler min glede over juleartikler i butikkene 2 måneder før høytiden begynner, men så barnslig er jeg altså, at synet av Dahls julebrus i hyllene er nok til å redde dagen. Jeg holdt meg dog hard når det kom til pepperkakene.

Så, når minstemor var fulgt i selskap, som viste seg å være kun en liten skogtur unna (noterer meg at jeg skal bli mer kjent i nærmiljøet her...) og kommet hjem ringer moren til storesøsters venninne med beskjed om at de kunne kjøre storesøster hjem når det passet. Så i stedet for å bade i selvmedlidenhet var det tid for å tenne lys og sprette årets første julebrus...