Siris addictions...

Jeg har noen få og en av dem er huskeboka mi. Og nå er det tid for å bytte ut siste års årgang med en ny - full av blanke sider som skal fylles med de kjedeligste gjøremål og fest og store planer! Sånn ser årets utgave ut:

Snart midtsommer...

Heldigvis har jeg en medfødt tro på at værgudene er rettferdige, og at jo mer pissvær vi har nå jo flere godværsdager har vi tilgode. Så enn så lenge:

Kultursommer, festivalsommer, konsertsommer, jobbesommer...

Jeg er litt nekete. I hvertfall synes jeg det var svært nekete å skaffe meg sommerjobb 25 mil unna når jeg kunne jobbet hist og pist i nærleiken og spart meg for enda mer pendling. Vi har liksom hatt nok pendling for resten av livet synes jeg. Oppturen med det hele er at jeg skal jobbe natt og dermed kommer til å ha mye fri innimellom, og takk til høye makter eller til det mennesket som har satt opp turnusen min har jeg fri akkurat når det skjer viktige ting.
Viktige ting er for eksempel Pstereo og Olavsfestdagene. Men det aller viktigste (som forøvrig finner sted under Olavsfestdagene) er denne konserten:

"Hyllest til Gustav Lorentzen

En hyllest til en av landets fremste artister

Olavsfestdagene ønsker å samle artister og publikum til en konserthyllest for Gustav Lorentsen. Han var en allsidig musiker som har satt spor etter seg både med sin musikk og som medmenneske.

Hans kreativitet og unike evne til å bruke det lekne elementet i sin formidling gjorde at han traff et stort publikum.

Artister presenteres senere".

*glede seg*

Hey hey!

Jeg er den lykkelige vinner av en AWARD! Jeg vet ikke helt hva det innebærer men er veldig nøgd med å bli nevnt av Trine på denne bloggen. Og ja, når jeg ser nærmere etter er det bloggen min som har fått den og ikke jeg.

Sånn som jeg forstår det skal jeg fortelle 7 ting om meg selv og gi Awarden videre til 7 andre bloggere som skal gjøre det samme. Jeg kan dessverre bare videresende til det beskjedne antall av fire, men her er de:
Tussemor, Ane, Ellen Sist, men ikke minst - verdens beste kris, som sansynligvis har verdens kjedeligste blogg...

Nå er saken den at jeg forsåvidt har et lignende blogginnlegg her, men siden jeg er verdens midtpunkt kan jeg alltids dele enda mer av mitt interessante vesen her:

* Jeg tror nesten jeg elsker Cold Case som går på TVN på torsdager, det til tross for at TVN egentlig er en drittkanal
* I godt selskap og i sene nattetimer hender det at jeg blir 14 år.
* Jeg er over middels begeistret for rislapper og wienerbrød, noe som får meg til å føle meg litt i utakt med min egen generasjon
* En gang skal jeg kjøre med hundeslede over Finmarkvidda
* Jeg er plagsomt ofte ambivalent
* Jeg synes syriner er noe av det vakreste på jord
* Jeg tror på spøkelser

Og her er awarden:

Bahia Feliz

Vi har chartret igjen. Denne gangen på jentetur, som i disse dager innbefatter helt andre elementer enn begrepet gjorde for 10 år siden. De reisende bestod av en 4-åring, en 6-åring og meg som er så heldig å være mor til disse små ynglene, prinsessene, rampejentene, gullungene, geniene, bøllene, masekoppene, you name it. En ny konstellasjon for oss tre, selv om charterbegrepet så smått begynner å bli familiært... Vel denne gangen hadde vi for første gang bestilt "all inclusive", i tillegg til Bamseklubb, svømmekurs, tja - full pakke.

Vi ankom hotellet sent sent om kvelden og kunne nyte en slags matpakke forært av hotellet på markterrassen vår og fant det hele rent magisk. Det var varmt og fredelig og svømmebassenget lå speilblankt bare noen få meter fra leiligheten, anlegget var rent, leilgheten både pen og praktisk innredet og sengene var dugandes til å sove i. Hva mer kan man drømme om? Jo etter å ha våknet til et yrende liv dag 1 og avlevert unger i Bamseklubb ble jeg rammet av akutt carterangst, det var støy og bråk fra badende unger klirring fra glass og bestikk og nordtrøndere som telefonerte hjem for å formidle akkurat hvor fete de kom til å bli i løpet av ferien. Men det gikk altså an å gå seg en tur, ha en sigarett i hånden (som egentlig røkte seg selv, men som kun var der som et symbol på den absolutte frihet) og se på det bleke engelske paret som balanserte på rullesteinene i et litt tafatt forsøk på å svømme i de store bølgene. Sjøen var virkelig turkis og sanden var akkurat så varm at det ikke lot seg å gå barbent uten å svi av seg føttene. Jammen har ikke det også sin sjarm. Ellers innså jeg at den store fordelen med rullesteinsstrand og store bølger er at en kan få stranda, bølgene og horisonten nesten for seg selv - oh joy. Plutselig befant jeg meg alene i noe som kunne ligne paradis, og det midt i charterturismens mekka. Etter en slik ferie kan man ikke klage om resten av juni regner bort. Vi har vært der. Vi har opplevd det. Vi har hatt sommer, ferie og avslapping og etter dag én spurte lillesøster om vi skulle dra hjem allerede samme kveld - eventyret var for henne et faktum.

DAG 2
Charter er veldig fint og koselig med unger. Trygt og fint og greit, helt til ungene er overlevert Bamseklubben og mor atter en gang blir rammet av charterangst. Da er det fint å pakke sekken, finne seg en fredelig plett, nyte en lokal øl og kjenne på stillheten. (Sistnevnte med unntak av en ustoppelig vind, som kjennes takknemlig i denne varmen og gravemaskinen som tydelig bedriver the neverending story i å fjerne rullesteinene fra stranda.) Ellers består selskapet av en og annen gekko, og meg fattes intet. Ikke var det direkte vondt å starte dagen med telefon fra hjemlandet om at jobben jeg ønsket meg var blitt min heller. So - no longer lausarbeider for mitt vedkommende. Det kjennes som jeg er i ferd med å bli en voksent og samfunnsnyttig medborgare, hvilket dog kan forventes av et menneske som har rundet 30+... Minuset ved å være 30+ og kun ha reisefølge på 7 minus er at man ikke har noen å fnise sammen med når det strigla og velmenende svenske paret gjør fånyttige forsøk på å forklare kelneren at de dagen i forveien hadde stukket av fra regningen fordi det hadde skjedd en "accident" - det viste seg at denne accidenten bestod av at de i vanvare hadde tømt en øl over babyen sin - alt dette mens de samtidig gjorde et iherdig forsøk på å bestille en ny øl. Mysiga svensker.

Vel, etter en uke kan jeg oppsummere:
* All inclusive sparer en for innkjøp, matlaging, planlegging og oppvask. Nice.
* Jeg har fortsatt ingen planer om å bli alenemor med det første
* Bamseklubb er nok like mye for foreldrene som for barna.
* Det er mye terapi i fin utsikt
* Man bør bestille telefonvekking når bussen til flyplassen går kl 05:15 avreisedagen. (Ellers kan man risikere å våkne kl 05:20 - jeg bare nevner det...)

I tillegg til å tilegne meg ny og nyttig kunnskap tok jeg også noen bilder, og her er et lite knippe Bahia Feliz:

Det som skjer

Livet har gått på skinner den siste tida- hvilket er vel og bra, men toget har gått i økende hastighet og jeg har blitt litt svimmel av omgivelser som har blafret forbi sidesynet uten at jeg har rukket å fått helt fokus. Da er det godt at det endelig bremser opp og stanser for avstigning. Så her er jeg igjen. Og motivasjonen for å være her inne er at dette rett og slett er en bloggvennlig årstid. Det blomstrer og yrer, det er solskinn og blidt deilig sommerregn, mor har stått på kjöket og laget en ny ladning med jordbærsyltetøy og ikke minst - vi har ferie. Jeg og ungene har hatt ferie i så lange tider at vi nesten tar det som en selvfølge, mor sover om natta, slik som man skal og ungene feirer sene kvelder med å sove lenge neste morgen. Oh joy. Men det har altså vært en tid med mye på programmet - og selv om det er gått litt tid skal jeg nå prøve å nøste opp noen av vårens opplevelser - so here goes...

My girl

Gøy på landet!

Etter en pinsehelg i landlige omgivelser setter vi nå kurs for sydligere breddegrader, sol og sommer!

Raser av gårde...

For å pilse i sola! :D

Man har hatt bursdag

Og det en særdeles hyggelig en, da solen skinte og plikter var fraværende. En bivirkning ved å bli voksen er at en ikke lengre får så mange gaver, men de man får er desto finere!

Utedo og enkle gleder

Jeg er så heldig å ha tilgang til verdens fineste sommersted, sommersted fordi det er akkurat sånn som et sommersted skal være, med robåt og badmuligheter, svaberg og solnedganger og kuraut og humlesurr. Men den kan også brukes resten av året. Da går stedet under tilnavnet "hytta", med stor peis og utedo. Og nettopp det faktum at det er utedo gjør at en mer eller mindre frivillig får med seg værskifter og stjernehimmel og perleugler i det fjerne, alt vi ellers går glipp av når vi barrikaderer oss innenfor husets fire vegger. Nettopp en slik kveld så det slik ut utover vannet og det var vel verdt turen inn for å hente kameraet og få det foreviget.

Dager fins i alle farger...

også grå...

RIP Gustav Lorentzen

En plass i solen

Livet som nattevakt og løsarbeider er jammen ikke så aller verst...

Moments of the day

* En blå kjole i størrelse 4 år
* En nyklipt engelsk setter
* Fiskesuppe fra Toro
* Klestørk på terrassen og...
* en haug med hestehov hos naboen...

Et av prosjektene

Og her irriterer det meg naturligvis grenseløst at jeg ikke har et bedre før-bilde, men det gir i det minste et visst inntrykk. Gangen vår var altså tidligere sennepsgul, med grønt gelender og blåspraglete linoleumsbelegg i trappa. Nå synes vi selv at det har blitt så trivelig og lyst og delikat atte!

Hverdag...

Dagene er for tida så tettpakket med det ene og det andre og vi har altfor mange prosjekter på gang. Jeg ser fram til at ting skal roe seg og vi kan stille klokka på langsomtid igjen. Jeg misliker å gå og vente på at tida skal gå, men innimellom er det godt å tenke litt framover og på det som da blir tilbakelagt. Nå gleder vi oss til en ekte charterferie med sol og sjøluft og god tid...

Bildet er lånt hos Startour.no

Akkurat sånn

som påska skal være!

Om å bli voksen...

Det er enkelte små ting som gir meg erkjennelsen av å ha gått inn i de voksnes rekker - for eksempel når jeg kommer hjem fra påskeferie og gleder meg irasjonelt over at krokusen blomstrer...

Frelsertfunn

Jeg er ikke den som raider bruktmarkedet i et kjør, men det hender jeg legger turen innom for eksempel Fretex og gjør et og annet funn. I høst fant jeg denne posthylla til 45 kroner, og har omsider gitt den noen strøk maling. Nå passer den faktisk alldeles perfekt inn i vårt 20-tallshus! (Sånn i all beskjedenhet...)

Kinolista mi

Består for tiden kun av en film som forhåpenligvis skal ses i løpet av nær framtid og det er "Yohan - barnevandrer". Riktignok har jeg litt problemer med en film som profilerer "skuespillere" som Alexander Rybak, Morten Harket, Aylar Lie og Carola... (Hva er det for en idé?)
Jeg liker filmer som kan gi en påminnelse om hvor heldig jeg er som lever i et rikt land i en tid da jeg slipper hardt arbeid fra tidlig morgen til sent på kveld, og det for luselønn, jeg slipper å sette barna mine i arbeid eller å bo i trekkfulle hus med lite mat, elendige hygieneforhold, lopper og lus og rotter og høy spebarnsdødelighet, klasseskille, kvinneundertrykkelse og you name it. Og hvis en slik film faktisk kan gi den oppvoksende generasjon den samme påminnelsen kan jeg gulpe i meg både Harket og Rybak og hva den ellers måtte by på av merkverdigheter.

Du kan lese mer om filmen her.

En uke til påske

Først skal arbeidshelga gjøres unna, deretter er det nedtelling til en deilig påskeferie da jeg og min kjære skal drikke kaffe i nyervervede påskegule kopper!