I rekken av fine julegaver

Gavekort på støvsuging og middagslaging fra storebror:

Lyckliga gatan

Med et fint lag nysnø en nesten bilfri ettermiddag er det nesten vakkert, bare synd huset mitt for øyeblikket er innpakket i plast og skrapet for maling, ellers kunne det sett rätt snygt ut...

Romjulsdrøm

Av og til føler jeg at jeg kan kunsten så til de grader. Kunsten å kose seg that is. Etter fire nattevakter er det få ting som kan måle seg med et deilig varmt bad ispedd spennende flasker med nytelse tilsendt fra eldstejenta i det store utland. Kvelden skal tilbringes med en flaske vin, mye latter og gode venner.

Rolig førjulsettermiddag

Jeg hadde så mange planer for denne helga, så mye som skulle gjøres og så mye som skulle vaskes og shines og være på stell, men det ble ikke helt sånn. I stedet fikk vi lassevis av nysnø, lørdag ble vi invitert på julegrøt og i dag var vi til alt overmål på årets første skitur. Det var bikkjekaldt og bakglatt og jeg kom på at jeg slett ikke er en stor skientusiast og innså at tiden var inne å komme ut med denne erkjennelsen til min 6 år gamle datter. (Hvor lenge kan man vel leve med en sådan hemmelighet?) Vel vitende om at en med en slik tilståelse kunne risikere at avkommet ville komme til samme erkjennelse, men nei da. "Jeg syns det er artig jeg, mamma! Og dessuten er det fint at du ikke synes det er så artig, for når en gjør ting en ikke liker så godt er det ekstra artig å gjøre noe en liker etterpå!" Jepp, det er det. Etter hjemkomsten har vi rullet marsipankuler og levert ungene på helgas andre juleverksted. Og mor? Hun tilbringer ettermiddagen i varmen fra vedovnen og tenker at min lille datter er et klokt lite vesen og at jeg nok nyter denne ettermiddagsstunden litt ekstra etter en iskald skitur i vinterland.

Jeg vet ikke om jeg kan tillate meg å kalle meg en god eller dårlig mor i dag

men pepperkaker og blåbærsaft til middag, intatt foran tv´n med julefilm og levende lys gjorde i hvertfall sitt for at stemningen i huset en fredag ettermiddag etter en hektisk arbeidsuke ble betraktelig lettere. Her lukter det kongerøkelse, pepperkaker og søte drømmer lang vei. *nyyyte*

En regnfull Luciadag

Og ikke helt heldig med julebaksten...

Facebook

Jeg har hatt og har på sett og vis enda et litt ambivalent forhold til dette fenomenet, og har hatt noen runder med hellig overbevisning om at konspirasjonsteoretikerene har rett og at CIA mest sansynlig står bak et heidundrandes og meget velregissert overvåkningskampanje. Som barn av generasjonen som i sin tid krevde å få se mappa si er jeg nok også en smule arvelig belastet. Jeg syns altså ikke at alle trenger å ha kjennskap til mine eksisterende og forhenværende bekjentskaper. Uansett - prinsippfaste mennesker er i mine øyne lite sjarmerende, og jeg lar meg også fascinere av at enkelte har vennelister med 500 fjes med tilhørende navn, selv tror jeg rett og slett ikke at jeg kjenner 500 mennesker. Jeg tror ikke en gang at jeg kjenner halvparten. I hvertfall ikke av typen "registrert på facebook". Etter å ha luftet denne påstanden rundt om har jeg fått tilbakemelding om at dersom jeg hadde addet alle jeg har vært i befatning med gjennom skole, jobb, etc ville jeg komme opp i minst samme antall. Vel, jeg kan herved slå fast, etter intensiv adding av tidligere klassekamerater og andre i samme kategori (i hvertfall de jeg husket) - jeg kjenner fortsatt under 200 og der tror jeg jeg gir meg. ;)

En bokanbefaling

En liten bokanbefaling holder vel for denne søte boken på 92 sider. Kristopher Skau skriver (for meg) overraskende godt om et fascinerende og litt trist tema. "På vegne av venner", Forlaget oktober, 2009.

Bilde: oktober.no

Vinter

Kan man flytte fra dette?

Jeg bodde en gang i et hus hvor jeg ut fra vinduet kunne se rett inn i en husvegg. Ja, faktisk rett inn vinduene i denne husveggen og jeg må si at jeg i dag er litt overrasket over det faktum at jeg den gang fant det ganske koselig. Jeg kjente til gjenboerens vaner og uvaner og sånn cirka hva han likte å ha på brødskiva. Jeg visste at han hadde en rød tarzantruse som jeg ikke syntes han skulle bevege seg offentlig i og jeg visste når han stod opp om morran. I dag derimot, syns jeg luft og lys og utsikt og privatliv gjør seg fra stuevinduet. Sånn som dette...

En liten påminner i disse fråtsetider

Jeg sitter av og til med en følelse av at julen for mange i stor grad omhandler pengeforbruk og shopping og pynt og stash og handlegalskap og kjenner at det gjør meg trist og oppgitt. Jeg vil oppfordre til måtehold. Selv mottar jeg ikke reklame, jeg forholder meg i minst mulig grad til fristelsene. Det hjelper. Dessuten gir det meg mer tid til andre ting som verken bidrar til CO2-utslipp eller overforbruk, i den grad vi kan foreta oss noe uten at det bidrar til overforbruk... Vi kan i hvertfall begrense det. Misforstå meg ikke, jeg er slett ingen martyr, men jeg prøver å være bevisst på hva jeg foretar meg uten at jeg anser det som noe offer.

Jeg ville legge ut denne videoen for å minne meg selv på hvor heldig jeg er som har vunnet førstepremie i livets lotto og kan sikre barna mine en trygg oppvekst, skolegang, helsehjelp, tak over hodet og godteri på lørdagskvelden.
Jeg får dessverre ikke til å legge ut video på bloggen min, men håper linken virker. Gjør oppmerksom på sterke scener.

Produksjonen

Jeg kom tilfeldigvis over denne oppskriften på tovede vinvesker og den måtte jo prøves ut. Det har til nå blitt tre vinvesker, sånn cirka etter oppskriften. Jeg vet ikke om jeg kan skylde på en anarkistisk natur, men jeg er ikke noen oppskriftsnazi, verken når det gjelder håndarbeid eller matlaging...
Ja, også var det den engelen som henger og dingler og speider ut på solnedgangen...

Grepet av mørk november

Det var som om noen slo av lyset. Jeg vil sove lenge, sitte inne, skrelle mandariner, tenne lys, hekle og ha det godt og varmt. Jeg kan tillike tillate meg å bli en sånn dame som sitter inne og lager pynt og som ikke våger seg ut før det blir kveld og mørket faller naturlig. Jeg liker ikke følelsen av å befinne meg i en halvmørk bakgård. Men om kvelden, i måneskinnet og under stjernehimmelen, da er det godt å være ute og blåse frostrøyk og lure på hvor det blir av snøen...




Det ser faktisk ut til at jeg var så heldig å få fange opp en UFO også på bildet. Sånn flaks.

20 uvesentlige fakta

1. Jeg drømmer om å reise i en tidsmaskin
2. Jeg skulle gjerne hatt et hus ved sjøen
3. I skapet har jeg nystrøket sengetøy med tellekanter
4. Pippi Langstrømpe er det nærmeste jeg kommer et stilikon
5. Jeg liker gammelt stash
6. Og stillhet
7. Som student tjente jeg penger på å hekle luer på bestilling
8. Jeg får hetetokter av dype kjellere
9. Men det hadde ikke gjort noe med en velvet kjeller med svømmebasseng og levende lys
10. Jeg syns hårete planter er en uting
11. Jeg har alltid bodd i gamle hus
12. Jeg kan koke suppe på spiker. I hvertfall nesten
13. Jeg elsker kanel
14. Jeg sover ti timer hver natt
15. Jeg lurer på om jeg skal lese føljetongen "Sønnavind"
16. Jeg tror på engler, men ikke Märtha sine
17. Jeg er hjemsøkt av pingviner
18. Jeg har fobi mot hullete sokker
19. Til jul ønsker jeg meg badekar med løveføtter
20. Dessuten liker jeg at det regner

Hva jeg hører på for tiden...

Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga(!) Hadde noen fortalt meg for ti år siden at noe sånt skulle rulle i cd-spilleren min hadde jeg nok ledd rått. Om det er jeg som har forandret meg eller om det er Sissel er ikke godt å si, men at Odd Nordstoga kler Sissel Kyrkjebøs stemme er det ingen tvil om. En cd som gir ro i sjela!

Bildet er lånt fra platekompaniet.no

Ny lue (igjen)

Jeg har ikke telling med hvor mange luer jeg har heklet og hvor mange som har havnet på avveie. Vel, nå har jeg gitt det en ny sjanse og skal i det minste prøve å ha denne gjennom sesongen...

Nisseverksted

...bokstavlig talt! Disse har 5-åringen produsert ved hjelp av en hobbypakke fra Panduro:

En fin torsdag kveld

Vi har vært på lommelykttur skogen med bålbrenning, pølsegrilling og pinnebrød. Etter hjemkomst og et varmt bad var det rett i seng og tvert inn i drømmeland for familiens yngste. Nå sitter jeg her med fin mann ved min side, fyr i ovnen, Dahls julebrus og fortsatt litt småhøy på frisk luft og stjernehimmel.

Et impulskjøp...

Ja, jeg vet jeg har skrevet det, jeg har både sagt og skrevet det før - jeg har altså kjøpestopp. Men noen ting er dog tillatt. Noen nødvendige ting. Som for eksempel piggdekk til min gamle sykkel. Det er et must om en har tenkt å fortsette å sykle til og fra nattevakter vinteren igjennom, hvilket en jo har tenkt.

Så da tusler jeg altså inn på sportssjappa, rimelig grønn, men med et mål for øyet: Finne et menneske som kan utføre dette dekkskiftet for meg. Jau da, null problem, men denne lokale utgaven av Reodor Felgen skulle til alt overmål se sykkelen min, og kunne da kjapt konstatere at halvparten av eikene var fraværende, bremsevirene nedslitt og sykkelstøtte ikkeeksisterende. Den utgjorde rett og slett en trussel for byens trafikkbilde. Om ikke det var nok kunne han i tillegg fortelle at den veide cirka to tonn.

Og by the way hadde de sykler på tilbud. (Tenke seg til!) Det var med andre ord en virkelig easy match, og jeg kjente at jeg var så grundig mottakelig sånn rett før lønningsdag og hadde ikke hatt en ny sykkel siden jeg som 11-åring sparte opp nok penger til en rosa og hvit DBS, som jeg dessverre har vokst i fra per dags dato. Så da var det opp og avgjort. Torsdag har jeg en ny sykkel i hende, med både støtte, piggdekk og til forandring bremser som fungerer.

Novembersol

Vi har hatt noen deilige klare høstdager i det siste. Med det høstværet vi har hatt så langt syns jeg det er vel fortjent.