Nå er det jo ganske paradoksalt å ha et ønske om at mine barn skal bli grepet av en interesse som jeg selv finne fullstendig meningsløs, men det kommer rett og slett av den enkle grunn at det er forferdelig kjedelig å være så uinteressert i noe som tydeligvis vekker så sterke følelser av glede og harme som fotball faktisk gjør for mange. Og den gleden, om ikke harmen, ønsker jeg at mine barn skal få være deltakende i. Nå gjelder det egentlig ikke bare fotball, men også håndball, slalom, skiskyting, sprangridning, isdans, sommer-OL, vinter-OL, VM, NM, ja i grunnen alt som kan relateres til konkuranseidrett, eller idrett som underholdning. Ikke greier jeg å mobilisere noen form for konkurranseinstinkt, i den grad at jeg faktisk heier på den ene framfor den andre, og dermed blir revet med i heiekoret, ei heler å få lyst til å løpe etter ei lærkule selv. Men altså - mine barn som nå går i lære for gode fotballssupportere to be, DE koooser seg med fotballkamper i pappas armkrok, heier og jubler og depper og klager. Så enn så lenge kan jeg klappe meg selv, eventuelt min bedre halvdel på skulderen og si "mission completed!"
Og jaggu finnes det ikke politisk KORREKTE fotballer også!
Johnny Depp som Jack Sparrow i "Pirates of the caribbean 4"
