Vinter

Kan man flytte fra dette?

Jeg bodde en gang i et hus hvor jeg ut fra vinduet kunne se rett inn i en husvegg. Ja, faktisk rett inn vinduene i denne husveggen og jeg må si at jeg i dag er litt overrasket over det faktum at jeg den gang fant det ganske koselig. Jeg kjente til gjenboerens vaner og uvaner og sånn cirka hva han likte å ha på brødskiva. Jeg visste at han hadde en rød tarzantruse som jeg ikke syntes han skulle bevege seg offentlig i og jeg visste når han stod opp om morran. I dag derimot, syns jeg luft og lys og utsikt og privatliv gjør seg fra stuevinduet. Sånn som dette...

En liten påminner i disse fråtsetider

Jeg sitter av og til med en følelse av at julen for mange i stor grad omhandler pengeforbruk og shopping og pynt og stash og handlegalskap og kjenner at det gjør meg trist og oppgitt. Jeg vil oppfordre til måtehold. Selv mottar jeg ikke reklame, jeg forholder meg i minst mulig grad til fristelsene. Det hjelper. Dessuten gir det meg mer tid til andre ting som verken bidrar til CO2-utslipp eller overforbruk, i den grad vi kan foreta oss noe uten at det bidrar til overforbruk... Vi kan i hvertfall begrense det. Misforstå meg ikke, jeg er slett ingen martyr, men jeg prøver å være bevisst på hva jeg foretar meg uten at jeg anser det som noe offer.

Jeg ville legge ut denne videoen for å minne meg selv på hvor heldig jeg er som har vunnet førstepremie i livets lotto og kan sikre barna mine en trygg oppvekst, skolegang, helsehjelp, tak over hodet og godteri på lørdagskvelden.
Jeg får dessverre ikke til å legge ut video på bloggen min, men håper linken virker. Gjør oppmerksom på sterke scener.

Produksjonen

Jeg kom tilfeldigvis over denne oppskriften på tovede vinvesker og den måtte jo prøves ut. Det har til nå blitt tre vinvesker, sånn cirka etter oppskriften. Jeg vet ikke om jeg kan skylde på en anarkistisk natur, men jeg er ikke noen oppskriftsnazi, verken når det gjelder håndarbeid eller matlaging...
Ja, også var det den engelen som henger og dingler og speider ut på solnedgangen...

Grepet av mørk november

Det var som om noen slo av lyset. Jeg vil sove lenge, sitte inne, skrelle mandariner, tenne lys, hekle og ha det godt og varmt. Jeg kan tillike tillate meg å bli en sånn dame som sitter inne og lager pynt og som ikke våger seg ut før det blir kveld og mørket faller naturlig. Jeg liker ikke følelsen av å befinne meg i en halvmørk bakgård. Men om kvelden, i måneskinnet og under stjernehimmelen, da er det godt å være ute og blåse frostrøyk og lure på hvor det blir av snøen...




Det ser faktisk ut til at jeg var så heldig å få fange opp en UFO også på bildet. Sånn flaks.

20 uvesentlige fakta

1. Jeg drømmer om å reise i en tidsmaskin
2. Jeg skulle gjerne hatt et hus ved sjøen
3. I skapet har jeg nystrøket sengetøy med tellekanter
4. Pippi Langstrømpe er det nærmeste jeg kommer et stilikon
5. Jeg liker gammelt stash
6. Og stillhet
7. Som student tjente jeg penger på å hekle luer på bestilling
8. Jeg får hetetokter av dype kjellere
9. Men det hadde ikke gjort noe med en velvet kjeller med svømmebasseng og levende lys
10. Jeg syns hårete planter er en uting
11. Jeg har alltid bodd i gamle hus
12. Jeg kan koke suppe på spiker. I hvertfall nesten
13. Jeg elsker kanel
14. Jeg sover ti timer hver natt
15. Jeg lurer på om jeg skal lese føljetongen "Sønnavind"
16. Jeg tror på engler, men ikke Märtha sine
17. Jeg er hjemsøkt av pingviner
18. Jeg har fobi mot hullete sokker
19. Til jul ønsker jeg meg badekar med løveføtter
20. Dessuten liker jeg at det regner

Hva jeg hører på for tiden...

Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga(!) Hadde noen fortalt meg for ti år siden at noe sånt skulle rulle i cd-spilleren min hadde jeg nok ledd rått. Om det er jeg som har forandret meg eller om det er Sissel er ikke godt å si, men at Odd Nordstoga kler Sissel Kyrkjebøs stemme er det ingen tvil om. En cd som gir ro i sjela!

Bildet er lånt fra platekompaniet.no

Ny lue (igjen)

Jeg har ikke telling med hvor mange luer jeg har heklet og hvor mange som har havnet på avveie. Vel, nå har jeg gitt det en ny sjanse og skal i det minste prøve å ha denne gjennom sesongen...

Nisseverksted

...bokstavlig talt! Disse har 5-åringen produsert ved hjelp av en hobbypakke fra Panduro:

En fin torsdag kveld

Vi har vært på lommelykttur skogen med bålbrenning, pølsegrilling og pinnebrød. Etter hjemkomst og et varmt bad var det rett i seng og tvert inn i drømmeland for familiens yngste. Nå sitter jeg her med fin mann ved min side, fyr i ovnen, Dahls julebrus og fortsatt litt småhøy på frisk luft og stjernehimmel.

Et impulskjøp...

Ja, jeg vet jeg har skrevet det, jeg har både sagt og skrevet det før - jeg har altså kjøpestopp. Men noen ting er dog tillatt. Noen nødvendige ting. Som for eksempel piggdekk til min gamle sykkel. Det er et must om en har tenkt å fortsette å sykle til og fra nattevakter vinteren igjennom, hvilket en jo har tenkt.

Så da tusler jeg altså inn på sportssjappa, rimelig grønn, men med et mål for øyet: Finne et menneske som kan utføre dette dekkskiftet for meg. Jau da, null problem, men denne lokale utgaven av Reodor Felgen skulle til alt overmål se sykkelen min, og kunne da kjapt konstatere at halvparten av eikene var fraværende, bremsevirene nedslitt og sykkelstøtte ikkeeksisterende. Den utgjorde rett og slett en trussel for byens trafikkbilde. Om ikke det var nok kunne han i tillegg fortelle at den veide cirka to tonn.

Og by the way hadde de sykler på tilbud. (Tenke seg til!) Det var med andre ord en virkelig easy match, og jeg kjente at jeg var så grundig mottakelig sånn rett før lønningsdag og hadde ikke hatt en ny sykkel siden jeg som 11-åring sparte opp nok penger til en rosa og hvit DBS, som jeg dessverre har vokst i fra per dags dato. Så da var det opp og avgjort. Torsdag har jeg en ny sykkel i hende, med både støtte, piggdekk og til forandring bremser som fungerer.

Novembersol

Vi har hatt noen deilige klare høstdager i det siste. Med det høstværet vi har hatt så langt syns jeg det er vel fortjent.

En drøm av en kjole...

i hvertfall i minstemors verden ga meg en dag inspirasjon til nok en stor plan, jfr dette innlegget. Kjolen er nemlig kjøpt på en bruktbutikk for kroner 70, muligens litt i overkant, men pengene går til en god sak!

Det er i mine øyne verdens beste bruktbutikk og den selger kun brukte barneklær og diverse barneutstyr, leker, etc. Varene blir donert av privatpersoner og dersom varene har en viss verdi, det vil si at de kan selges for 50 kroner eller mer kan giver, om han ønsker, få tilbake halv kjøpssummen, Altså en vinn-vinn-situasjon, i tillegg til at det bidrar til å spare miljøet for enda mer forbruk og butikkens overskudd sendes som nødhjelp til diverse barnehjem. Butikken baserer seg på dugnadsinnsats og er åpen hver lørdag og torsdag kveld. Dessverre har folks kjøpegalskap og behov for at klær og utstyr skal være splitter nytt ført til en viss nedgang i profitten til denne butikken, og den går en uviss framtid i møte. At diverse kjedebutikker selger klær til spottpris har vel heller ikke gjort bruktmarkedet mer gangbart. Dette til tross: Jeg tenkte at jeg skulle starte en tilsvarende butikk et sted med flere innbyggere og dermed større mulighet for profitt.

Men så gikk jeg visst lei av den planen...

4.november og bryllupsdag

Vi er i grunnen ikke så store på slike ting. Men vi er veldig gode på hverdager, og siden de utvilsomt er i flertall er jo det en bra ting. Til tross for det hadde vi hyrt inn barnevakt for kvelden, for bryllupsdag i november er en god anledning til å krype ut av dvalen en stakket stund, spise en bedre middag og slippe å ta oppvasken selv. En annen ting som kan være typisk for november måned er halsbetennelse og tilhørende herligheter, hvilket i dag gjør det mer tilforlatelig å skrelle mandariner, drikke te med honning og krype under dyna med en god bok...

Happy halloween!

Vi har for første gang gått halloween med ungene. Selvfølgelig fullt utkledd og jeg kan fastslå at ja, man føler seg litt teit når man stikker innom coopen alene i fullt halloweenkostyme i en alder av 30+... Døm selv.








































































Ja, så har dagen blitt brukt til å rydde litt i hagen. Det var på høy tid.

Slum-Siri bekjenner

å like Hotel Cæsar. Ikke bare liker jeg det, men jeg har fulgt med i ti år... Og visst kan jeg skryte på meg en viss ironisk distanse til det hele, eller mulig det bare er en forsvarsmekanisme? Om ikke det var nok, kan jeg også innrømme i rolige arbeidsnetter å kaste meg over Se og Hør og lese om kjendiser jeg ikke en gang har hørt om og føle meg dummere og dummere og mer og mer sandblåst for hver side jeg leser. Samtidig foretrekker jeg hjernedød slarvjournalistikk framfor type indoktrinerende motepoliti som dikterer meg hva jeg skal ikle meg og ikke, hot or not, hva jeg skal kjøpe, spise, ikke spise, reise eller ikke reise for å være in. Nå skal det sies at jeg med hånden på hjertet kan jeg si at jeg adri har brukt penger på verken Se og hør eller NÅ.

Det er i det minste en trøst.

En ny vakker dag

og jeg skulle etter planen sove, i hvertfall ifølge planen i mitt hodet som gikk ut på å at natten skulle tilbringes innenfor sykehusets vegger. Jeg hadde på meg ny finfin kjole, svarte støvletter og syklet til jobb i måneskinnet og så i grunnen lyst på nattarbeidet til jeg troppet opp på vaktrommet iført arbeidsklær og arbeidslyst og whatnot og møtte 5 par forundrede studentøyne og et par lattermilde sykepleiere som kunne fortelle meg at jeg var en dag for tidlig ute. Vel, så var det å tre på seg ny finfin kjole og svarte støvletter og sykle litt flirfull hjem i nyvunnen frihet og måneskinn, akkurat tidsnok til å se House med storebror...

Nytt teppe!

Jfr denne har jentene nå fått et deilig tykt hjemmehekla teppe på barnerommet. Den er laget av en god blanding av gammelt sengetøy, gardiner og diverse.

Fortapt

Jeg liker å lese boligannonser og en sjelden gang finner jeg hus som roper mitt navn. Sånn som dette huset på røde Ranheim i Trondheim. Litt rufsete og rart, litt slitent og veldig veldig sjarmig...

Det er onsdag og man har bakt en kake

Kanskje ikke så imponerende i seg selv, men tatt i betraktning av at det er nr to denne uka er i det minste jeg litt imponert. Årsaken til denne bakeeuntusiasmen er at jeg har blitt innehaver av verdens beste gulrotkakeoppskrift og når vi i tillegg har fått en masse sjøldyrka gulrøtter fra foreldrenes åker sier det seg nesten selv.

Ellers har vi hatt en nydelig solnedgang her i kveld, ikke så lett å fange med kamera, men jeg har gjort et litt tafatt forsøk. Fordelen med nattevakter er for tiden at man sykler hjem i soloppgangen og våkner til sola går ned. Vakkert er det i hvertfall.