tirsdag 29. desember 2009

I rekken av fine julegaver

Gavekort på støvsuging og middagslaging fra storebror:

Lyckliga gatan

Med et fint lag nysnø en nesten bilfri ettermiddag er det nesten vakkert, bare synd huset mitt for øyeblikket er innpakket i plast og skrapet for maling, ellers kunne det sett rätt snygt ut...



mandag 28. desember 2009

Romjulsdrøm

Av og til føler jeg at jeg kan kunsten så til de grader. Kunsten å kose seg that is. Etter fire nattevakter er det få ting som kan måle seg med et deilig varmt bad ispedd spennende flasker med nytelse tilsendt fra eldstejenta i det store utland. Kvelden skal tilbringes med en flaske vin, mye latter og gode venner.



søndag 20. desember 2009

Rolig førjulsettermiddag

Jeg hadde så mange planer for denne helga, så mye som skulle gjøres og så mye som skulle vaskes og shines og være på stell, men det ble ikke helt sånn. I stedet fikk vi lassevis av nysnø, lørdag ble vi invitert på julegrøt og i dag var vi til alt overmål på årets første skitur. Det var bikkjekaldt og bakglatt og jeg kom på at jeg slett ikke er en stor skientusiast og innså at tiden var inne å komme ut med denne erkjennelsen til min 6 år gamle datter. (Hvor lenge kan man vel leve med en sådan hemmelighet?) Vel vitende om at en med en slik tilståelse kunne risikere at avkommet ville komme til samme erkjennelse, men nei da. "Jeg syns det er artig jeg, mamma! Og dessuten er det fint at du ikke synes det er så artig, for når en gjør ting en ikke liker så godt er det ekstra artig å gjøre noe en liker etterpå!" Jepp, det er det. Etter hjemkomsten har vi rullet marsipankuler og levert ungene på helgas andre juleverksted. Og mor? Hun tilbringer ettermiddagen i varmen fra vedovnen og tenker at min lille datter er et klokt lite vesen og at jeg nok nyter denne ettermiddagsstunden litt ekstra etter en iskald skitur i vinterland.


fredag 18. desember 2009

Jeg vet ikke om jeg kan tillate meg å kalle meg en god eller dårlig mor i dag

men pepperkaker og blåbærsaft til middag, intatt foran tv´n med julefilm og levende lys gjorde i hvertfall sitt for at stemningen i huset en fredag ettermiddag etter en hektisk arbeidsuke ble betraktelig lettere. Her lukter det kongerøkelse, pepperkaker og søte drømmer lang vei. *nyyyte*

søndag 13. desember 2009

En regnfull Luciadag

Og ikke helt heldig med julebaksten...

tirsdag 8. desember 2009

Facebook

Jeg har hatt og har på sett og vis enda et litt ambivalent forhold til dette fenomenet, og har hatt noen runder med hellig overbevisning om at konspirasjonsteoretikerene har rett og at CIA mest sansynlig står bak et heidundrandes og meget velregissert overvåkningskampanje. Som barn av generasjonen som i sin tid krevde å få se mappa si er jeg nok også en smule arvelig belastet. Jeg syns altså ikke at alle trenger å ha kjennskap til mine eksisterende og forhenværende bekjentskaper. Uansett - prinsippfaste mennesker er i mine øyne lite sjarmerende, og jeg lar meg også fascinere av at enkelte har vennelister med 500 fjes med tilhørende navn, selv tror jeg rett og slett ikke at jeg kjenner 500 mennesker. Jeg tror ikke en gang at jeg kjenner halvparten. I hvertfall ikke av typen "registrert på facebook". Etter å ha luftet denne påstanden rundt om har jeg fått tilbakemelding om at dersom jeg hadde addet alle jeg har vært i befatning med gjennom skole, jobb, etc ville jeg komme opp i minst samme antall. Vel, jeg kan herved slå fast, etter intensiv adding av tidligere klassekamerater og andre i samme kategori (i hvertfall de jeg husket) - jeg kjenner fortsatt under 200 og der tror jeg jeg gir meg. ;)

mandag 7. desember 2009

En bokanbefaling

En liten bokanbefaling holder vel for denne søte boken på 92 sider. Kristopher Skau skriver (for meg) overraskende godt om et fascinerende og litt trist tema. "På vegne av venner", Forlaget oktober, 2009.

Bilde: oktober.no

Vinter





Kan man flytte fra dette?

Jeg bodde en gang i et hus hvor jeg ut fra vinduet kunne se rett inn i en husvegg. Ja, faktisk rett inn vinduene i denne husveggen og jeg må si at jeg i dag er litt overrasket over det faktum at jeg den gang fant det ganske koselig. Jeg kjente til gjenboerens vaner og uvaner og sånn cirka hva han likte å ha på brødskiva. Jeg visste at han hadde en rød tarzantruse som jeg ikke syntes han skulle bevege seg offentlig i og jeg visste når han stod opp om morran. I dag derimot, syns jeg luft og lys og utsikt og privatliv gjør seg fra stuevinduet. Sånn som dette...