onsdag 27. januar 2010

Jeg må bare skryte litt

Av denne boka. Den er riktignok ikke ferdig utlest helt enda, men det er den første boka jeg har lest så langt i år som jeg virkelig har likt. Jeg har heldigvis enda en bok av samme forfatter liggende på vent når denne er utlest.

Harlan Coben: Ikke et ord
N.W. Damm & søn AS 2004

fredag 22. januar 2010

Min gammeltante

Jeg var så heldig å vokse opp med tre bestemødre i umiddelbar nærhet. I hvertfall to, den ene var egentlig gammeltanten min, men så god bestemor som noen. Hun oppfylte i alle fall alle kriterier. Hun bodde i nabohuset sammen med bestemoren min, lærte meg å strikke (i hvert fall ga hun meg selvtilliten ved at jeg i en alder av 4 trodde jeg kunne strikke, men når jeg i voksen alder ser på det lange og perfekte dukkeskjerfet som jeg "strikket" mens hun holdt hendene mine i den gamle amerikagyngestolen umulig kunne vært produsert av en 4-åring), hun hadde alltid god tid og foret meg med kokesjokolade og bananer, (hvilket begge deler var luksusartikler i min oppvekst), for ikke å snakke om dadler og fiken og brødskiver med sylte og pepper og edikk. Hun fortalte om tyskere og krigen og hunder hun hadde eid i fordums tid og for lengst avdøde familiemedlemmer som hun gjenga så godt at jeg trodde jeg hadde kjent dem selv. Hun hadde til alt overmål min oldefars gamle glassøye i en skuff som vi fikk lov til å se på ved spesielle anledninger. I et kott hadde hun to tykke fletter som hadde hengt nedover ryggen hennes fram til 1925. I tillegg hadde hun en anselig samling dukker som både kunne gå og synge og jeg vet ikke hva, og et loft fylt med gamle skatter og en kjempestor seng hvor vi fikk lov til å leke sjørøverskute på høymadrassen og et kjøkkenskap fylt med godteri.

Sist gang jeg besøkte foreldrene mine fikk jeg to perlekjeder etter henne, og antagelig var det det som var opphavet til at jeg noen dager senere drømte at vi igjen satt ved kjøkkenbordet hennes og pratet, slik som vi hadde gjort så mange ganger før og alt var identisk slik som det en gang var, med den gamle kaffekverna og kakeboksene og forklekjolen og whatnot. Vel og merke var jeg litt forundret over at det hadde gått så lenge siden sist jeg besøkte henne, men kjekt var det åkke som. Og det er ikke første gang jeg har drømt at jeg har truffet igjen mine avdøde bestemødre, og like hyggelig er det hver gang. Her er i hvertfall smykkene. :)

tirsdag 19. januar 2010

Hög på livet

Jepp, det blir man etter å ha tilbakelagt en liten maraton av arbeidstimer, som på tross av alt ikke har vært så aller verst. I hvertfall ikke så lenge en kan le til krampa tar en og tårene renner uhemmet. I min jobb er ikke munterhet nødvendigvis noen selvfølgelige, så en får ta det som kommer og være glad og lykkelig når det bobler over. Og det gjør det innimellom. Men uansett - ingenting er som noen fridager, selv om huset ser ut som et bomba horhus (som min far så pent formulerte det i barndomsheimen, hehe) Uansett, happy over å ha et hus som står støtt og rydder mer enn gjerne med U2 og "The sweetest thing" som soundtrack.

mandag 11. januar 2010

Fire fine ting på en mandag

Bikkjelurv, trekksele og spark. Og middagsmat på boks.

onsdag 6. januar 2010

Kulda legger seg over landet

Og jeg nyter varmen fra vedovnen og venter på ferdigpizzaen som står i ovnen (jfr slum-Siri bekjenner) etter en frisk kveldstur med spark og bikkjelurv.
Ikke langt fra her jeg bor ligger en liten gatestubb som er en av mine favorittgater sommerstid. Her ligger gamle hvitmalte trehus med steintrapper, et par kvadrat med plen og et lite hvitt stakittgjerde rundt. Det gjør heller ikke noe at rosebuskene blomstrer og at sola alltid skinner når jeg spaserer gjennom gata og titter på kattene som kveiler seg i sola og som gjør gatebildet så estetisk at en skulle tro de var plassert der med hensikt, kun for å glede tilfeldig forbipasserende. Av en eller annen grunn går jeg der aldri om vinteren, kanskje fordi jeg ikke vil ødelegge bilde jeg har av den solfylte sommergata. Men i dag gjorde jeg altså et unntak. Og det skulle vise seg at den var minst like sjarmig på denne tiden av året. Den var bilfri og nedsnødd og med snøskavler høyere enn stakittgjerdene og lys i vinduene og til og med et og annet juletre var enda å se. Dessverre var ikke kameraet medbragt, men jeg får prøve å oppdatere dersom idyllen vedvarer og jeg får kameraet til å virke i kulden. Inne er det derimot ikke noe problem. ;)

tirsdag 5. januar 2010

Nyåret

Her er middagen inntatt, storesøster og papsen dratt på svømming og jeg sitter og smugtitter på verdens søsteste 3-åring som sitter og snakker med legoklossene mens hun bygger. Vi skal straks ut i den vakre vinterkvelden for å gå på årets første sangsamling, men foreløpig fyrer vi i ovnen og synes ikke hverdagen er så aller verst. Jeg har dessuten hatt fri i dag så jeg kunne starte dagen under dyna med Harry Hole-maratonen jeg har gitt meg i kast med. Jeg startet riktignok litt i feil ende med siste utgivelse, Panserhjerte som jeg leste i juleferien og er nå i ferd med å lese ut den første boka i serien. Det rare er at jeg aldri fikk helt sansen for Mr Hole, men det er kanskje noe annet som fenger som gjør at jeg vil pløye meg gjennom hele serien (Enten det eller så lider jeg rett og slett av en innmari til tvangnevrose...)

fredag 1. januar 2010

Noen bilder fra gårsdagen



















2010!

Da har kongen sagt sitt, setteren har overkommet granatsjokket og det har til alt overmål sluttet å snø! Dagen har blitt brukt til en lang sparktur i deilig kaldt vintervær med masse blide nyttårsfjes på vår vei. Nå står en rødkinnet 3-åring på kjøkkenet og rører i kakaoen og roen senker seg i heimen etter mye jobb og selskapeligheter i romjula. Vi gleder oss til en deilig og avslappende helg med ikke alt for mange planer.