lørdag 31. juli 2010

Sjarmen med presskaffe

Jeg har altså flyttet fra den integrerte kaffemaskinen fra Miele og funnet fram den gamle presskanna mi igjen og i dette øyeblikk trekker kaffen på verandaen mens mor sjøl nyter hage uten innsyn, hvilket i seg selv er et godt bytte mot integrert kaffemaskin.

Det er et nytt liv og en stolt lillesøster kan sykle på sin tohjuling med støttehjul til barnehagen et par minutter unna, storesøster kan sprade på et bredt fortau på vei til skolen og mor og bikkjelørv kan vandre rett inn i skogen for å få en etterlengtet tur. På varme dager slipper vi å pakke bilen full av remedier for å komme til stranda, men derimot tusle i rolig tempo bort til badeplassen og om noe er gjenglemt er det bare en kort tur tilbake. Skiene kan spennes på rett utenfor døren og når ungene etterhvert blir større og får behov for mer privatliv har de mulighet til å få hvert sitt rom og egen stue for besøk og filmseing. De har dessuten kusiner å leke med, en fin tante til å passe dem, besteforeldre rett i nærheten og vi har et hus med plass til masse besøk. Vi har til alt overmål en overbygd veranda som er fin å drikke vin på når regnet høljer og særdeles fin til å drikke presskaffe på. Spørsmålet er om prinsippet *trykke-på-en-knapp-få-nykvernet-kaffe* muligens kan bli et savn når jeg skal tidlig opp på mørke vinterdager og tidsklemma spiser av meg. Heldigvis finnes det både vannkoker og pulverkaffe også.

søndag 25. juli 2010

Tenk at et innbrudd

kan gi meg troa på menneskeheten sånn på morraskvisten... En innbruddstyv har altså brutt seg inn i en hytte på Nord Møre og lagt igjen følgende beskjed til hytteeierne:

/>http://www.adressa.no/nyheter/moreromsdal/article1509741.ece

«Jeg vil beklage på det sterkeste at jeg har brutt meg inn og gjort skade på deres eiendom.

Jeg har hatt tunge tider og er nå hjemløs, ikke at det er noen gyldig grunn, men det er i alle fall en forklaring.

Ingenting er borte og ingenting er flyttet på. Håper ingen andre benytter sjansen til å ta seg inn her, det ville vært kjempetrist.

Når den dagen kommer at jeg får økonomi til å rydde opp i dette, vil jeg unnskylde meg personlig og ta de konsekvenser som måtte følge.

Igjen... Beklager»

fredag 23. juli 2010

Og sånn går no dagan...

Mor og far har leid container for å kvitte seg med søppel og barna finner skatter. Livet er som det skal være.

torsdag 22. juli 2010

Merkelige tilfeldigheter...

All den tid jeg står midt i et flytteprosjekt har vi omsider tømt loftet. Jeg har nok en gang slått fast at jeg er gift med en skrotnisse og at stort loft er en styggedom. Riktignok har jeg funnet igjen bortglemte skatter og fine minner har kommet til overflaten, men mye har gått i den 10m3 store containeren som for tiden pryder gårdsplassen. Et av remediene som ikke havnet i bosset var nøkkelknippet fra 2002, sommeren jeg møtte kjærestemannen, og til nå min siste ekte jentetur. Mitt reisefølge ønsket et sted med sol, strand og tivoli og turen gikk til Spania. Flybilletten kostet i underkant av en 1000-lapp, lommepengene var stort sett lånte, framkomstmiddelet buss og overnattingsfasilitetene spente fra harde benker på flyplasser, gamle sjarmerende familiehotell til dyre charterhotell (en siste natts desperasjon) og teltliv på stranda. Sistnevnte var vi ikke helt forberedt på, så soveposer var ikke et tema. I stedet tømte vi sekkene våre for innhold og puttet beina våre oppi dem og hadde badehåndklærne over oss. Det funket i grunnen greit første natta. Andre natta var håndklærne velbrukte og våte og ikke fullt så komfortable å ha på seg, men... Åkke som - vi drakk vin i teltåpningen og så over til naboene som så ut til å ha planlagt det hele hakket bedre, men vi var allikevel ikke for misfornøyde med tingenes tilstand.

Vi reiste altså rundt i Andalucia og i tillegg til mye annet er det mest sympatiske trekket ved denne delen av Spania er at man uten unntak får servert tapas til drikken, no matter... Så maten bestod dermed av skinke og sardiner og annet småkryp og jeg kan bevitne at man kan leve lenge på tapas for free. Og øl er jo mat, så dermed hadde vi løst den økonomiske krisa også.

I Sevilla besøkte vi Lindas etterlengtede tivoli og kjørte berg-og-dalbane med loop og lo så vi holdt på å knekke sammen. Da vi etterpå fant ut at vi var blitt fotografert i det farten saknet og vi var vel nede på bakkenivå igjen ble det hele enda mer hysterisk og rasende festlig, så dette bildet måtte vi jo bare ha. Utstyrt med hver vår nøkkelring med det vakre motivet tok vi om kvelden inn på tidenes mest eventyrlige hotell, beliggende i en bakgate i Sevilla. Kvelden ble tilbragt på taket med pappvin og stjernehimmel mens vi sladret om menn og løste verdensproblemer og vi kunne etterpå fastslå at det hadde vært en magisk natt.

Men altså - tilbake til poenget: Da jeg for noen dager siden bedrev loftstømming dukket altså denne turen opp fra glemselens skuff, da materialisert i form av denne nøkkelringen som jeg bestemte meg for at igjen måtte få komme til heder og verdighet og puttet den i veska. Vel, så var det dette underlige sammentreffet. Et par dager etter tikket følgende melding fra venninnen min inn på mobiltelefonen:
"Se hva jeg fant! Nøkkelringen fra Sevilla. Den må tas i bruk igjen altså. Unikt! :) "

Og under fulgte bilde av hennes identiske eksemplar av nøkkelringen, nøyaktig det samme som det som nå har tatt bolig i min noe rotete håndveske...

torsdag 15. juli 2010

Marikken fra Junibakken

Jeg synes Astrid Lindgren er den mest geniale barnebokforfatter som noen gang har levd. Med det som bakgrunn er det i grunnen merkelig at jeg aldri har lest "Marikken". Riktignok har jeg lest om da Marikken og lillesøster Lisabet går seg vill i skogen, og sett filmene om Marikken i min oppvekst. Men jeg må innrømme at jeg nå innser at Marikken aldri helt har kommet til sin rett for mitt vedkommende. Da jeg var på biblioteket for å finne sommerlektyre til mine barn fant jeg allikevel ut at fortellingene om Marikken og lillsesøsteren passet godt for mine to jenter som både i alder og lynne kan minne litt om Lisabet og Marikken. (Nå viste det seg at jentene hadde hørt boka som lydbok i barnehagen, men den falt allikevel i god jord...) Nå fryder jeg meg over herlige rampete Marikken og Astrid Lindgren som tar i bruk begreper som både "snørrunge" og "jævelunge", men som føyer til at den som banner ikke kommer til himmelen. Så det så.

fredag 9. juli 2010

Sommer og tv-repriser

Jeg gleder meg for tiden stort over serien "Tilbake til 70-tallet" på NRK 2. Ofte har jeg gremtes over alle årene, alle tidsepokene som mennesker jeg kjenner godt har fått oppleve, men som ikke har tilhørt min tid og som jeg heller aldri vil få mulighet til å på noe vis ta del i (så framt ikke min gamle og noe urealistiske drøm om å reise i en tidsmaskin noen gang skulle bli en realitet)... Helt fra barndommen har jeg hatt en forkjærlighet for programmer som "Dette er ditt liv...", "Filmminner", "Filmavisen" and so on. (Sendte de ikke veldig mange type repriser fra arkivet på NRK på 80-tallet?!)

Heldigvis finnes det enda i dag muligheter til å drømme seg inn i tidligere tider, den gang mennesker levde i svart hvitt, eventuelt brun/orange som på 70-tallet. I serien "Tilbake til 70-tallet" (og forøvrig "Tilbake til 60-tallet" og de andre tiårene serien tar for seg) får vi se klipp fra nyhetsbildet og det som ellers foregikk i Norges land med kommentarer fra de som selv var en del av det som foregikk.



70-tallsutgaven av Inger Lise Rypdal. Bildet er lånt fra http://www.last.fm/music

mandag 5. juli 2010

Fineste innpakningspapiret

Det er dessuten resirkulerbart i motsetning til alt det glansede innpakningspapiret som går rett i restavfallet. Gråpapir dekorert av små kunstnere med tegnesaker funker dessuten også som kort, så slipper man det stresset...

søndag 4. juli 2010

Siri tilegner seg ny kunnskap

Jeg skal snart ta farvel med min gamle hage, og da var det kanskje på tide å lære seg navnet på Ibsens buksvesker og andre ripsesker. Denne for eksempel, heter "Løytnantshjerter".

*nøgd*

fredag 2. juli 2010

Barndom...

Vaffelhjerte og prim=herremåltid!