Arvegods

Jeg har arvet en stor pose med gammelt håndarbeid, nydelige broderier og heklede border. Problemet er at slikt fort blir liggende et eller annet sted uten egentlig annen verdi enn å være flotte når man en gang hvert fjerde skuddår tar det fram og beundrer det et halvt minutt eller så. Selv er jeg tilhenger av at ting skal brukes. Derfor begikk jeg antagelig den store synden å bruke 100 år gammelt håndarbeide som gavebånd, men jeg synes det ble riktig så snygt!



Innholdet i pakken var et resultat av julens strikkeprosjekt og et par votter til en skjønn og nyankommet liten verdensborger!

Formiddag

Det fine med kveldsvakter er at man av og kan tilbringe en formiddag under dyna med en bok og være dønn alene...

To år...

Jeg har en gang blitt fortalt at det tar to år på et nytt sted før det faktisk blir "hjemme". Vi nærmer oss nå de magiske to årene, kun et halvt år gjenstår før vi er der. Jeg kan per nå meddele at vi ikke har en eneste banankasse stående i stua, bilder er kommet opp på veggene, det står ingen vilkårlige kommoder eller platespillere midt på gulvet, overflødige sofaer har funnet nye hjem, hyller er spikret opp og vegger er nymalte og vårt nye påbygg er fullført. Jeg kan med stor overbevisning påstå at det er betraktelig hyggeligere å ha besøk i et hjem hvor ting har sin faste plass framfor slik tilstandene har vært her i huset det siste halvannet året. Og hva som gjorde at man omsider fikk ut fingeren? Jo, jula, godt for så meget, og ikke minst et siste puff for å nå målet, og nå brukes dagene ironisk nok til å få livet tilbake i hverdagslige former.

Det beste i livet er gratis 4

DVD-leie på biblioteket! Genialt tilbud hvor man atpåtil kan bestille filmer man har lyst til å se fra andre bibliotek over hele landet. I skrivende stund befinner følgende filmer seg i Siri-heimen: "Mitt Afrika", "Somewhere", "Shooting dogs" og "Amistad". En perfekt aktivitet på stormfulle høstkvelder - for tiden under en stor dyne i påvente av at vi får montert vår nyanskaffede vedovn. For ordens skyld må vel nevnes at sistnevnte var ganske langt fra gratis, men håpet er at den på sikt vil vise seg å bli en investering... Enn så lenge får jeg nøye meg med å kikke inn i disse flammene. Gratis det au...

Enda mer nytt-gammelt

Hvis man ser bort fra banankassene under senga, plastpermene på gulvet og en litt krøllete duk kan jeg faktisk innimellom lure meg selv til å tro at det begynner å se ut som om vi har begynt å komme i orden i vårt nye hus. Men vi har ikke det altså! Senga har jeg akkurat fått av min tante, sammen med kurvmøblene og den skal stå på glassverandaen når den omsider blir ferdig. Bordet har jeg fått etter min gammeltante. Ellers kan jeg melde om at gjesterommet straks er ferdigmalt og klar for innvielse, nærmere bestemt om 4 dager, så nå har vi så smått begynt å få det litt travelt...

Dagens gratisglede

Klestørk i det fri i 19 deilige septembergrader og sol!
Min klesvask ser riktignok ikke like estetisk ut som på dette bildet, men den lukter sansynligvis like deilig av sol og frisk luft!

Det beste i livet er gratis 3

Jepp, jeg har en hang up. Og jeg har en tante som har forært meg sine gamle kurvmøbler mot henting. Nå skal det sies at hun også bidro med å bære og at hun kun bor et halvt minutt unna. Foruten gratis kurvmøbler kan jeg skryte av et 3-ukers gratis avisabonnement som kan leses i nevnte møbler etter en kjapp joggetur i marka. My, hvor er jeg prektig!!

Det beste i livet er gratis 2

Sykkeltur i skogen med kurv, mens små barn ser barne-tv.

Det beste i livet er gratis

Å ta med kveldsmaten ned til vannet en solfylt kveld på tampen av august, helt gratis og veldig trivelig, spesielt med slikt fint selskap:

Dagen i dag

Så sitter jeg her igjen da... To hjembakte skiver med leverpostei, traktekaffe med en skvett melk og mac´en trofast foran meg. Jeg har akkurat levert mine barn i sine respektive oppbevaringsstasjoner, slik at mor skal få gjort unna malearbeid og generelt vedlikeholdsarbeid av heimen. Bak oss har vi lagt begivenhetsrike ferieuker med solfylte sommerdager i samvær med venner og familie, med uttallige timer i bil, med sightseeing, badeland, fjellturer, stranddager, utelek, kortspill, Legoland, dyrepark, Sabeltann, isspising, hytteturer, besøk i heimen, lesing av fine bøker, restaurantmiddager, båtturer, vindrikking, latter og latmannsliv.

Vi ble brått revet ut av vår sødmefylte boble da jeg på ettermiddagen 22. juli siste dag i ferien mottok tekstmelding om bomben i regjeringskvartalet. Nyhetsbildet utover kvelden skulle vise seg å være mer brutalt enn vi hadde evne til å fatte. Det var med ett greit at ferien var over og at hverdagen igjen innhentet oss. Våre bekymringer og irritasjonsmomenter ble så små. Vår kollektive sorg vil vi ta med oss, den er håndterbar, i motsetning til alle dem befinner seg i bunnløs sorg over tapet av sine nærmeste. Mine tanker går til alle de som er direkte berørte av tragedien. Så kan man håpe at denne tragedien på sikt faktisk vil styrke samholdet og demokratiet i dette fine landet vårt.

Dårlig vær, dårlige klær...

Det er når man jogger i øspøsregnvær man kjenner at man virkelig lever. Lizm.

Kjære svigerfar (som har etterlyst oppdateringer fra Siris spennende liv!)

I dag har jeg malt på huset mitt, helt til det begynte å regne, og jeg i stedet trakk innendørs for å spise brødskiver og drikke te med min søster. Da brødskivene var fortært og det hadde regnet litt mer forsøkte vi å gå oss vill i skogen med bikkjelurv. Jeg kan fastslå at det er mye bedre å prøve og gå seg vill med bikkjelurv og storesøster enn å gjøre det helt på egen hånd. Da jeg omsider rotet meg tilbake til sivilisasjonen og min søster tilbake til sin urbane tilværelse fant jeg en butikk og i den butikken fant jeg en stor pakke med sushi som jeg kunne fortære med min kjære mens ungene hadde sine egne prosjekter. Siden ungene hadde sine egne prosjekter, langt unna mor og far kunne mor etter at sushien var oppspist og emballasjen havnet i søpla nyte en kopp te og dagens aviser mens far koblet ledninger slik at vi kanhende kan se på en snøfri tilværelse (les: tv) til kvelden og mor kanskje får damekanalen "FEM" slik at eg kan fordype meg i overnaturlige fenomener og diverse dameserier.

Pirater

I dag har jeg feiret 13-årsdag med min niese, Jack Sparrow og en STOOOR pose godteri! Kan slå fast at Johnny Depp fortaper seg aldri og at alle bør ha en 13-åring i sin omgangskrets.

Johnny Depp som Jack Sparrow i "Pirates of the caribbean 4"

Du vet det har gått lang tid...

siden sist du logget på bloggen din når du ikke lenger husker på koden din. Anyway - ønsker meg en sånn:



Bare sånn i tilfelle noen der ute skulle føle seg kallet til å gi meg en aldri så liten påskjønnelse for å omsider huske passordet mitt... ;)

Påskeferie!

Værmeldingen er ikke den mest opptimistiske, men jeg har lagret opp med halvleste bøker som skal leses ut, diverse kriminalsaker på dvd, samt i bokform, slumper med rødvin, chaite og joggeklær - for nå skal landeveiene inntas, helst hver dag, slik at man kan stappe innpå med salmalaks og påskeegg. God påske alle sammen! Siri skal innta denne stolen:

Må ha det...

Jeg har smakt sushi endel ganger gjennom de siste 10-12 årene, men aldri blitt helt hekta, slik jeg har hørt enkelte har blitt, inntil nå. Jeg tror faktisk jeg kunne spist sushi mer eller mindre døgnet rundt. Hvilket betyr at jeg etterhvert blir nødt til å lære meg å lage det selv, for dette blir kostbart i lengden...

Guilty pleasures - trash-tv

Jeg har de siste 9 ukene fulgt med på blant annet "Top Model" på TV3, og det som kanskje gir mest mening med akkurat det er å følge bloggen til Brita Møystad Engseth Hun skriver fantastisk vittig om tv-programmet og tar tar ting ganske på kornet - en fryd å lese, hver gang!!

"Var det ikke for trash-tv ville det vært umulig å vite hvordan det faktisk står til med landet."

Sitat: Brita Møystad Engseth på telenorpopcorn.wordpress.com

Furet værbitt

Æ vil gå på trynet, tramp i klaveret og gå i bar, drit på draget, være fri fra maset og søpla. Gi mæ fri, fri, fri.

"Drittlei" av Åge Aleksandersen

I dag kommer Åge Aleksandersen ut med sin 21.plate. *glede seg*

Ny uke

og lyckliga gatan ligger islagt og grå i surt regnvær. Siri skal på kveldsvakt og spiser sen og usunn frokost i påvente av at en inspirasjonsbølge skal komme skyllende over meg. Og hva trenger man inspirasjon til? Kanskje til å ikle seg brodder slik at man faktisk kan _gå_ til jobb uten å ende sprellende i en stor søledam, eller litt inspirasjon til å pakke ut etter helgeturen, re senger, sette på en klesvask eller gjøre annet fornuftig og verdiskapende. Vel jeg tror dagen skal brukes til å se tidligere sesonger av "Jakten på den 6.sans". Imens satser jeg på at regnværet gjør jobben sin og skyller bort litt av isen og skyver oss et skritt nærmere en så smått etterlengtet vår....

Jeg trodde jeg hadde for mye skamvett...

til å legge ut dette bildet, men skitt au... 5-åringen min ønsket seg nemlig Hello Kitty-kake til bursdagen sin, og da min kakebakende Bree van de Kamp-venninne befinner seg 25 mil unna måtte Siri trå til for egen maskin. Det jeg kanskje er mest fornøyd med er at jeg faktisk tok utfordringen og mine eminente idéer for å få gjennomført det. Bunnen er en sjokoladekake stekt i langpanne og skåret til av etter en pappmal jeg tegnet på frihånd og øynene er laget av smeltet 70% kokesjokolade. Værhårene og nesen er lakrissnører, blomsten er syntetisk og kjøpt på Nille og glasuren er laget av hvit smørkrem. Siden jeg er gift med en mann som har vist seg å være et unikum når det gjelder å inneha alskens kjøkkenutstyr hadde vi en krempumpe i x antall varianter, og denne ble brukt til å lage "stjernene". Det tok en evighet. Om ikke mor synes kaken er verdig å flashe for verden sånn egentlig kan jeg opplyse om at ungene var svært fornøyd med resultatet, til tross for at ingen spiste mer enn ca to skjeer...

En halvliter takk!

Det kommer dessverre ikke så godt fram på bildet, men min nyervervede kaffekopp rommer intet mindre en halv liter flytende væske. Til tross for noe klisjéfylt tekst gjør den definitivt nytta si på langsomme søndagsmorgener med goood tid!

Fredagskveld

Da var man nydusjet og i soffen. Fredag er dagen storesøster er på fotballtrening, mor og lillesøster har i mellomtiden handlet og etterpå har vi tre niiikost oss med levende lys, pølse med brød og sjokoladepudding foran barne-tv. *trashmamma* Nå er tenner pusset(!), barn lagt, sanger sunget og nattklemmer utvekslet og jeg skal nyte en hel pose Smash på egen hånd, registrere at gullrekka er byttet ut med VM-sendinger og legge meg tidlig for å få gjort unna en dagvakt i morgen før jeg virkelig kan si det er helg...

Broderi

Etter å ha tilbragt vinterferien sin hos farmor og farfar kom 1.-klassingen hjem full av pågangsmot og med håndarbeid under armen. Interessen etter hjemkomst har vært noe varierende, men et par sykedager i heimen sørget for bra framgang...

Siri tester voksenlivet

Som består av 90% stilling (på dag!!) og innser at tiden, som i fritiden er sterkt redusert og prioriteres til sosial omgang i det virkelige livet... Riktignok har jeg opplevd å vente på bussen 07:10 hver morgen også i tidligere tider, men jeg kan ikke erindre å ha vært så TRØTT?! Kanskje er jeg rett og slett ute av trening, eller kanskje er det alderen som tynger. Sistnevnte vil i så fall være en litt sår erkjennelse med tanke på at arbeidslivet skal pågå i 30 år til. Minst. Forresten prioriteres ikke kun sosial omgang. I kveld har jeg for eksempel prioritert tur i skogen, baking av brownies, dusj, pysj og turban i sofaen mens jeg venter på sesongstart av "Frustrerte fruer".

Helgefred

Utrolig hvor fredelig to små jenter kan leke etter en dag i skibakken med påfølgende dusj og middag... Nå skal mor gå løs på helgens aviser som fortsatt ligger urørte og kvelden skal rundes av med slektsgranskning på NRK og muligens en episode "Mad Man". Her kan du lese omtale av kveldens "Hvem tror du at du er" på programmets egen hjemmeside.

Bøkene jeg leste i 2010

2010 ble i grunnen et år da jeg leste mange bøker jeg ikke ble så overbegeistret for. Her følger en kort oppsummering:

"Panserhjerte" av Jo Nesbø
"Flaggermusmannen" av Jo Nesbø
"Kakerlakkene" av Jo Nesbø. *Møkklei Harry Hole*
"Øya" av Victoria Hislop. Denne synes jeg var uhyre oppskrytt, flate karakterer, moraliserende og i tillegg dårlig språk. Minnet meg om en Disneyfilm. Not my cup of tea.
"Ikke et ord" av Harlan Coben. Velskrevet krim.
"La meg synge deg stille sanger" av Linda Olsson. Fæl og vakker. Denne gjorde absolutt inntrykk.
"Sønnavind 1-41" av Frid Ingulstad. Kiosklitteratur av det slaget jeg ikke har lest siden jeg var 14, men har planer om å fullføre serien fra arbeidermiljøet ved Akerselva i 1905. Fin nattevaktslitteratur og en av fjorårets høydare.
"I den skogen" av Harlan Coben. Jeg liker Harlan Coben. Det minner meg om at jeg må lese mer av han.
"Jeg forbanner tidens elv" av Per Petterson. Denne ga meg fint lite, spesielt siden jeg hadde visse forventninger til denne prisbelønte boka...
"Den merkelige hendelsen med hunden den natten" av Mark Haddon. Grei nok i grunnen.
"Tilbake til Riverton" av Kate Morton. Leser gjerne mer av Kate Morton.
"Mitt liv" av Frid Ingulstad. Dronningen av kiosklitteratur har levd et spennende liv!
"Min kamp 1-4" av Karl Ove Kanusgård. Don´t get me started...

Og boken som står øverst på leselisten nå - "Kretsen" av Alexandra Beverfjord:

Å få kvardagen te å gå i hop...

Jeg hørte nylig en nypensjonert dame snakke om hvordan livet hadde vært etter mange år som trofast medarbeider i samme bedrift. Hun snakket om hvor godt hun hadde trivdes, med jobben, med kolleger og alle omkringliggende faktorer. Hun snakket om hva det hadde betydd for henne, for mannen hennes og for barna deres å ha bodd et sted hvor de hadde det godt, hvor arbeidsveien var kort, at de hadde fått barnehageplass i nærheten og at de hadde trivdes i nærmiljøet. Hun snakket om betydningen av å sy sammen en hverdag som "gikk i hop"... Og det er jo akkurat dét som betyr noe, nemlig det å kunne sy sammen en hverdag, som nettopp "går i hop". Det meste av livet består jo av nettopp hverdager. Uten å komme med de helt store og svulstige tankene rundt temaet synes jeg hun veldig godt oppsummerte de viktige tingene i livet. I hvertfall for oss hverdagsmennesker. Og grunnen til at hun traff meg var kanskje at det nettopp er der vi befinner oss just nu; i en hverdag som går i hop.

Que sera

1500 brikker... Og sånn går no dagan...

Godt nyttår!

Det er vel også på sin plass. Her har verken jul eller nyttår blitt feiret i heimen, men vi kompenserte fint med kalkunmiddag og hyggelige gjester i går etter å ha ha testet ut både spark, skøyter og nye akebrett. Vinteren kan i grunnen være fin!

Ny tid i emning?

Sola har snudd og tulipaner har inntatt vårt hjem!

En ny favoritt...

Alt jeg har gått glipp av i min tv-løse hverdag...! Nuvel, nå skal sies at jeg inntil ganske nylig har hatt tilgang på en hel rekke kanaler, men av diverse årsaker, som for eksempel at jeg utrolig nok er veldig glad i å legge meg tidlig om kvelden(!) har jeg totalt gått glipp av tv-serien "Nurse Jackie" på NRK. Heldigvis har jeg en mann som er sitt ansvar bevisst og har forært meg hele sesong 1 på dvd til jul, og jeg kan kort oppsummere seeropplevelsen med ELSKER! Jeg har sett alle episodene, som substitutt for tv´n som er ikkeeksisterende etter et nokså irriterende uhell utrettet av arbeidskara her ute som har kuttet kabelen til tv´n vår. Og under ca 3 meter snø er det jammen ikke lett å finne den igjen heller. Så enn så lenge har Nurse Jackie reddet hverdagen for mitt vedkommende.



Her kan du lese Filmpolitiets omtale av serien.

Desperate housewife

Jeg har husmorambisjoner i dag. (Som om ikke gårsdagens lussekatter var nok...! ) Jeg går på den første av 3 nattevakter i dag og når jeg går av på fredag skal vi ha nissefest/bursdag for eldstemor. Jaja, den dagen blir jo uansett borte, så kanskje jeg står opp fra de døde på lørdag en eller annen gang. Uansett - i min åndsfraværelse i løpet av de neste døgnene var planen å få gjort unna mest mulig før fredagens store happening i dag. Og hva gjør jeg? Joh, som den effektive husmoren jeg er - spiser lussekatter, drikker kokt vann og oppdaterer bloggen. ;)

Siste dag i november

Da er julekalenderen hengt opp og pepperkakehuset pyntet og plassert i påvente av selskap av små innpakkete kalendernisser (eventuelt pingviner)... Mor nyter et glass rødvin og er fornøyd med dagens dont.

Noen bilder fra Terracina

1. søndag i advent...

Jeg har en tendens til å komme på ting litt sent, men jeg kom omsider på at det faktisk var 1.søndag i advent i dag, og nå er første lys i adventsstaken tent, stjernene hengt opp i vinduene og (ja jeg er litt stolt:) Halvparten av julegavene innkjøpt!

Blogginnlegg 251

Ja, ikke visste jeg at jeg, det vil si at bloggen min har hatt et aldri så lite jubileum, men nå har det altså passert så jeg får heller utstøte en liten fanfare over 251 innlegg, og noen få trofaste lesere, og en og annen som ramler innom i det de søker på "nisseverksted" eller "gammeltante" eller "nytt kjøkken". Her går livet sin vante gang, svigerforeldrene mine er på besøk langveis fra og fyller huset med besteforeldrero, fyr i ovnen og ordnede forhold. Det rusler mot jul, kuldegradene er mange, gravemaskinen jobber iherdig med påbygget vårt, nattevaktene er lange og innbringende, til tider krampaktig festlige og vi gleder oss til kjærestemannen har unnagjort (og bestått) eksamen. Og jammen var det ikke ganske nøyaktig en måned igjen til juleaften!

"Den magiske julaften"

Da jeg vokste opp på 80-tallet var jeg så heldig å ha jevnaldrende kusiner som bodde i en drabantby et lite stykke unna. Noe av det mest magiske jeg husker fra besøkene der var at man kunne sykle hvor som helst, fordi området var stengt for biler. I tillegg var det flatt, flatt, flatt, i motsetning til det bakkete landskapet i mitt nærmiljø. Dessuten hadde jeg en tante som var innehaver av noe så fantastisk og nymotens som en moviebox! Det innebar at vi på overnattingsbesøk kunne gå til den lokale videosjappa og leie filmer og kjøpe snop med rare navn. Filmene ble sett både på kvelden og neste morgen før vi måtte levere den tilbake. Filmopplevelsene jeg hadde som barn kan av en eller annen grunn ikke måle seg med noe jeg har sett i voksen alder. Det handler vel mest om at man med tiden blir blasert, og ikke fullt så mye om kvaliteten på barnefilmer fra 80-tallet vil jeg tro..

Uansett: I går var jeg på bytur og kommer over en "billigkurv" med diverse dvd-filmer og kom over det jeg trodde var en klassisk klisjéfylt amerikansk Disney-julefilm fra min egen barndom på 80-tallet, hvilket passet bra i denne tidlige førjulstida. Ungene ble hentet tidlig i barnehage og skole og et lass med mandariner var innkjøpt for anledningen. Til alt overmål greide mor å tenne opp i den antikke vedovnen vår uten problemer og alt lå til rette for en koselig ettermiddag. Her følger forøvrig filmbeskrivelsen:

Den prisbelønte skuespilleren Mary Steenburgen spiller rollen som Ginny Grainger, en mor som gjenoppdager gleden ved julen takket være den urokkelige troen til sin seks år gamle datter Abby og Gideon, hennes beskyttende engel. Ginnys vidunderlige opplevelse er en varm historie i god tradisjon med tidligere Disney-favoritter. DEN MAGISKE JULEAFTEN oppfyller alle dine mest verdifulle Disney-illusjoner - del dem med de du er glad i!"

SÅH: Handlingen var som følger: To barn med slitne overarbeidede foreldre som ikke har anledning til å ta av økonomisk i jula, far går i banken for å ta opp lån, blir skutt og drept av en bankraner, hvorpå raneren stjeler bilen ungene sitter i og kjører seg selv og passasjerene av en bru og rett i elva... Jau da. Skal si stemninga sto i taket...



Ja, også har jeg selvsagt ikke avslørt ALT, bare sånn i tilfelle du fikk lyst til å se den selv...

Terracina

"Om vi var ambivalente til Terracina før, er vi som barndomsvenner som aldri mistet kontakten nå..."

Etter en uke under Italias sol er vi nå tilbake til snøjungelen og 11 minusgrader om morgenen. Riktignok er morgenene klare, lufta tørr og himmelen stjerneklar, men på mystisk vis foretrekker jeg å tusle i brosteinsbelagte gater blant gamle ruiner for å kjøpe varme frokostcroissanter ikledd sandaler og med en glad fireåring hoppende ved siden av meg. Heldigvis vet jeg at jeg etter en uke med croissanter og kruttsterk kaffe fra dukkekopper er i grunnen kvota fylt opp. Å komme hjem til en ivrig 6-åring som er blitt enda litt flinkere til å lese siden sist og som er proppfull av opplevelser på hjemmebane - en dag med bestemor og bestefar, høstmesse med en liten kusine, barnedåp og overnattingsbesøk av en gammel tante veier opp for behovet for varmere strøk. Kveldene har vært spekket av rødvin og venninneprat på balkongen med musikken fra naborestauranten som lydspor og den gamle singletbekledde naboen som tilskuer. Utsikten forøvrig var upåklagelig. Vi fikk dessuten sett både Coluseum, St.Peterskirken og Pompei, vi har vandret på Terracinas lange sandstrand, bygd slott og badet, shoppet på markeder og kjøpt plastikkdingser til barna på små glorete automater. Avrundingsvis satt vi med sovende barn i baksetet og med hjertet i halsen på stø kurs inn mot Roma sentrum og ikke mot flyplassen som planen var. Men hjem kom vi!

Halloween

Jeg var selvsagt en av dem som i startgropen syntes Halloween var noe av det mest fjollete, patetiske og ikke minst tragiskamerikanske som var å oppdrive. Vel, 10-15 år senere innser jeg at jeg har resignert noe til de grader, og nå gliser disse mot meg i stua:



Nille tjener i hvertfall godt på Halloween...

Og her finner du bilder fra fjorårets feiring

I grunnen helt greit...

at vinteren kom tidlig, slik at jeg fikk anledning til å reise fra snø og islagte gater når jeg først skulle sette kursen sørover. Eneste drawbacket er at værmeldingen for vår destinasjon på ankomstdagen ser slik ut:

Kino

Jeg er veldig glad i kino. Av en eller annen grunn er jeg bortimot ute av stand til å følge med på en film på tv eller dvd fra begynnelse til slutt, til det har vi altfor mange andre spennende elementer ellers i huset som er velegnet til distraksjon. Internett for å nevne noe, eller en mann å skravle med. Og dessuten kan det jo hende man må hente seg et glass med vann, eller kanskje man blir sulten, eller kanskje til og med må en liten tur på do. Dessuten er jo skjermen så liten. Sistnevnte kan muligens bli brukt i mot meg, all den tid jeg er veldig fornøyd med å ikke ha en 40" tv i hus, men uansett; for at jeg skal evne å følge med en hel film uten at det krever altfor mye konsentrasjon er kino helt optimalt. Det er mørkt og magisk, skjermen tar deg enten du vil eller ei og det er dessuten veldig kronglete å komme seg på do. I hvertfall uten å gjøre seg en smule upopulær. Nå er jo kino en nokså dyr affære og krever litt mer planlegging enn å skru på skjermen hjemme i stua, men jeg synes det er så verdt det. Nå gleder jeg meg til å se "Knerten gifter seg".

Nattevaktens privilegium

07:45 en onsdags morgen: Traskende gjennom glitrende skaresnø mens travle 8-16-mennesker haster avgårde i bilene sine mens jeg i ro og mak kan nyte synet av solen som maler himmelen full av farge i det den er på vei opp. Jeg skal hjem og ikle meg tykke sokker og øreplugger for så å legge meg godt til rette under dyna og la dagen passere i drømmeland.

Siri fortsetter å prøvekjøre jula...

Denne gangen med årets julekalender, som jeg synes ble rent sjarmig. (Fordelen med å ikke være perfeksjonist er nemlig at man ser sjarmen i det meste, hvilket passer meg bra.) I år har jeg pakket inn 24 pakker, hvilket betyr at småjentene må dele og åpne sammen hver dag. Og det gledelige er at til tross for at kalenderen er hjemmelaget består den ikke av godteri og plastikkræl, men av julepynten som sikkert også kan defineres som ræl, men som vi tar fram hvert år og som pryder sjenken som små beboere i pepperkakehuset. Vi kjører ovehodet ikke stil, og her lever nisser og engler og pingviner med spark i skjønn forening. I tillegg til pepperkakehusbefolkning har jeg også pakket inn et par julefilmer vi hadde fra før og som vi skal kose oss med i førjulstiden. Ja, også kongerøkelse da, hvilket er uunnværlig for Siris julestemning...

Kalenderen skal vel og merke ikke henge oppe fram til desember, og overse gjerne maskeringstapen i trappa, ting tar tid...

Noe av det fine med å ikke løpe gjennom livet

er at man får oppleve årets første snøfall...


med henne: