Og her irriterer det meg naturligvis grenseløst at jeg ikke har et bedre før-bilde, men det gir i det minste et visst inntrykk. Gangen vår var altså tidligere sennepsgul, med grønt gelender og blåspraglete linoleumsbelegg i trappa. Nå synes vi selv at det har blitt så trivelig og lyst og delikat atte!
Dagene er for tida så tettpakket med det ene og det andre og vi har altfor mange prosjekter på gang. Jeg ser fram til at ting skal roe seg og vi kan stille klokka på langsomtid igjen. Jeg misliker å gå og vente på at tida skal gå, men innimellom er det godt å tenke litt framover og på det som da blir tilbakelagt. Nå gleder vi oss til en ekte charterferie med sol og sjøluft og god tid...
Det er enkelte små ting som gir meg erkjennelsen av å ha gått inn i de voksnes rekker - for eksempel når jeg kommer hjem fra påskeferie og gleder meg irasjonelt over at krokusen blomstrer...
34 år, tobarnsmor og sykepleier med desperat hang til å nyte livet - til stadig ambivalent med tanke på hva jeg skal foreta meg for livets income, men stort sett fornøyd med hva dagene bringer. For tiden sirkler livet mitt rundt hvorvidt jeg skal bli rik eller ei. Men det ender som regel med ei. Så enn så lenge lever jeg som løsarbeider og nyter dagene med barna, kjæresten, hunden, musikk, film, kaffe, bøker, internett, oppussing, drømmer og planer - som av og til realiseres, av og til ikke.
Jeg blogger om det jeg finner blogworthy og er flink til å ikke holde meg til tema. Legg gjerne igjen en kommentar om du måtte føle for det - da blir jeg glad! :)