Vi begynner så smått å lande

Man har klipt plen i dag. Eller, kan vel heller kalle det en eng etter 14 dager i fri utfoldelse. Ellers har dagen vært så bra som den kan bli formen tatt i betraktning. Etter en tur til legen tuslet jeg og storesøster oss til butikken, en viktig tradisjon som hører med hver gang solen skinner og kalenderen kan avsløre at det er sommer går jeg og storesøster på butikken for å kjøpe jordbær og vannmelon. På vei hjem har vi et superhemmelig sted, som ingen andre vet om. Det ligger ved elva akkurat på veien fra butkken, og akkurat så perfekt som en hvilken som helst Astrid Lindgren-filmatisering. Der nede er vi i en annen verden, til tross for at vi er fullt synlige fra broa over oss. Så sitter vi der da, på en stein ute i elva og plasker med beina i det iskalde fjellvannet mens 5-åringen spiser is og mor mumser jordbær i sola. Så må vi balansere fra stein til stein og det er bittelitt skummelt, for plutselig er det en stein som er løs eller glatt så man kan skli og falle, men det går bra. Etterpå tusler vi oss hjemover med en stor vannmelon mellom to små hender og et lite eventyr rikere.