En ny vakker dag

og jeg skulle etter planen sove, i hvertfall ifølge planen i mitt hodet som gikk ut på å at natten skulle tilbringes innenfor sykehusets vegger. Jeg hadde på meg ny finfin kjole, svarte støvletter og syklet til jobb i måneskinnet og så i grunnen lyst på nattarbeidet til jeg troppet opp på vaktrommet iført arbeidsklær og arbeidslyst og whatnot og møtte 5 par forundrede studentøyne og et par lattermilde sykepleiere som kunne fortelle meg at jeg var en dag for tidlig ute. Vel, så var det å tre på seg ny finfin kjole og svarte støvletter og sykle litt flirfull hjem i nyvunnen frihet og måneskinn, akkurat tidsnok til å se House med storebror...