å like Hotel Cæsar. Ikke bare liker jeg det, men jeg har fulgt med i ti år... Og visst kan jeg skryte på meg en viss ironisk distanse til det hele, eller mulig det bare er en forsvarsmekanisme? Om ikke det var nok, kan jeg også innrømme i rolige arbeidsnetter å kaste meg over Se og Hør og lese om kjendiser jeg ikke en gang har hørt om og føle meg dummere og dummere og mer og mer sandblåst for hver side jeg leser. Samtidig foretrekker jeg hjernedød slarvjournalistikk framfor type indoktrinerende motepoliti som dikterer meg hva jeg skal ikle meg og ikke, hot or not, hva jeg skal kjøpe, spise, ikke spise, reise eller ikke reise for å være in. Nå skal det sies at jeg med hånden på hjertet kan jeg si at jeg adri har brukt penger på verken Se og hør eller NÅ.
Det er i det minste en trøst.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar