Hög på livet

Jepp, det blir man etter å ha tilbakelagt en liten maraton av arbeidstimer, som på tross av alt ikke har vært så aller verst. I hvertfall ikke så lenge en kan le til krampa tar en og tårene renner uhemmet. I min jobb er ikke munterhet nødvendigvis noen selvfølgelige, så en får ta det som kommer og være glad og lykkelig når det bobler over. Og det gjør det innimellom. Men uansett - ingenting er som noen fridager, selv om huset ser ut som et bomba horhus (som min far så pent formulerte det i barndomsheimen, hehe) Uansett, happy over å ha et hus som står støtt og rydder mer enn gjerne med U2 og "The sweetest thing" som soundtrack.