Og jeg nyter varmen fra vedovnen og venter på ferdigpizzaen som står i ovnen (jfr slum-Siri bekjenner) etter en frisk kveldstur med spark og bikkjelurv.
Ikke langt fra her jeg bor ligger en liten gatestubb som er en av mine favorittgater sommerstid. Her ligger gamle hvitmalte trehus med steintrapper, et par kvadrat med plen og et lite hvitt stakittgjerde rundt. Det gjør heller ikke noe at rosebuskene blomstrer og at sola alltid skinner når jeg spaserer gjennom gata og titter på kattene som kveiler seg i sola og som gjør gatebildet så estetisk at en skulle tro de var plassert der med hensikt, kun for å glede tilfeldig forbipasserende. Av en eller annen grunn går jeg der aldri om vinteren, kanskje fordi jeg ikke vil ødelegge bilde jeg har av den solfylte sommergata. Men i dag gjorde jeg altså et unntak. Og det skulle vise seg at den var minst like sjarmig på denne tiden av året. Den var bilfri og nedsnødd og med snøskavler høyere enn stakittgjerdene og lys i vinduene og til og med et og annet juletre var enda å se. Dessverre var ikke kameraet medbragt, men jeg får prøve å oppdatere dersom idyllen vedvarer og jeg får kameraet til å virke i kulden. Inne er det derimot ikke noe problem. ;)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Så flott å ha evne til å sanse sånt!!
Legg inn en kommentar