Statement

Mamma: Hvem er det som har verdens beste jenter?
Lillesøster kontant: Det er mamma´n og pappa´n MIN!

Kan jo ikke nekte for det!

Livets harde realiteter

Å våkne opp på idylliske Vålerenga under blå himmel for så å komme hjem til pissvær, nattevakt og 50-timers uke.

Oslo viste seg fra sin absolutt beste side og høsten er ikke så verst allikevel. Det er ikke alltid så mye som skal til, et par sandaler som ikke har vært sett verden på en stund, avislesing i det grønne eller en gæmlislunsj med rekesmørbrød og karbis. Jentene har kjørt t-bane og sett slottet og stortinget og er nå sugne på å bo i blokk. Vi har til alt overmål tent bål og grillet pølser i skogen. Ja også hovedgrunnen til at vi reiste: Storesøster har vært med på dameutflukt på Folketeateret og sett "Mamma Mia".

Et vemodig øyeblikk

Jeg kom over eldstes første barnehagedress i går og innså at en faktisk ikke kan spare på alt, så jeg tok den med i barnehagen for å donere den dit som lånedress, sammen med en haug andre dresser. Da assistenten skulle gå gjennom klærne gjenkjente hun dressen fra 5 år tilbake, også ble vi rent rørt begge to og mor måtte tørke en tåre med tanke på lille babyen min som har blitt så stor og som måtte begynne i barnehagen (i mine øyne) så altfor tidlig, og hun med tanke på det lille nurket som hun har vært nærmest som et mammasubstitutt for det første barnehageåret da hun lå i vogna og sov i den lille vinterdressen sin. *snørr og tårer*

Samtidig må jeg minne meg selv på at hun stadig vokser, og at en dag blir det kanskje dagen i dag jeg kommer til å tenke med vemod tilbake på...

Tjoh-onsdag!

Vi reiser til Oslo i kveld - gledeseg! Bort fra pissværet og regnet. Det blir rene sydenturen for oss som ikke kan bevege oss ut av dørene uten regntøy og støvler. Kaffen inntatt. Nuh - pakking! :D

Jeg fant en fin og underfundig blogg i dag...

Og fant blant annet dette gullkornet som jeg kjenner meg alt for godt igjen i:

"Jeg blir drittlei av mine egne store planer før de en gang er satt ut i livet."

Og ja, jeg vet - det ville vært mer sjarmerende om jeg hadde vært 20. On the other hand:

" Don’t feel guilty if you don’t know what you wanna do with your life;
the most interesting people I know didn’t know at 22 what they wanted to do with their lives;
some of the most interesting 40 year olds I know still don’t."

Thank you, Baz Luhrmann

Kaffemorgen

For tidlig oppstandelse, men det gjør seg med en kaffemaskin som tenker sjøl, i den grad at den slår på seg selv ganske nøyaktig på den tida jeg skal stå opp. Og å stå opp til lukten av nykvernet kaffe er i grunnen ganske ålreit, spesielt når jeg har en gjøreliste lang som et vondt år. Dagens luksus består i å sitte ferdigdusjet med laptopen og en kopp kaffe og se trærne i ferd med å blåse overende utenfor stuevinduet og folk haste forbi i regntøy og vrengte paraplyer, og vite at det fortsatt er en uke igjen til jeg skal tilbake til virkeligheten.

Jenta som lekte med ilden

Jeg kan like godt innrømme det - jeg elsker Lisbeth Salander, og jeg tror sannelig at jeg elsker Noomi Rapace en smule også. I hvertfall så langt i den filmatiserte versjonen av Stieg Larsson-triologien. Jeg hadde jo nærmest en sorgreaksjon da jeg etter bok 3 innså at this is it. No more Lisbeth Salander, men da hjelper det jo at vi fortsatt har en film til i vente. Det til tross for at "Jenta som lekte med ilden" slipper til den fisefine og skjøre Lena Endre i enda større grad enn førstefilmen og for å være ærlig (og dilte på diverse filmanmeldere): Noomi Rapace bærer denne filmen, men det greier hun alldeles utmerket!

Hverdag - eller fridag?

Jeg sover for lenge. Men langt i fra for mye, og en eller annen gang må en jo rett og slett ta igjen for det tapte. Jeg har til nå (vi skriver 12:47) spist frokost og lurt kaffemaskina til å lage en siste kopp kaffe før vi definitivt kan slå fast at vi er tom for bønner. Forhåpentligvis betyr hentelappen fra posten Norge her at vi kan hente ti kilo kaffebønner på det lokale postkonteret i løpet av dagen, hvilket medfører for min del en stor lettelse, for tanken på å leve uten kaffe er rett ut ikke til å bære. And then what? Tur med bikkjelørv, middagsgjest klokken 16:00, riktignok en liten en, men hvem har sagt at man ikke skal gjøre stas på han av den grunn? Jeg ligger våken for lenge om nettene, et kjent fenomen og en bivirkning av nattevakter, heldigvis forbigående, men før en rekker å komme inn i gode rutiner er det pinadø på´n igjen og sånn går no dagan. Men nå har jeg en uke fri, fri fra bleieskift, nattevåk og kroppsvæsker. Foruten sistnevnte kan det høres ut som jeg har baby i hus, men jeg snakker altså om jobben min. Jobben som jeg har investert 3 års høyere utdannelse for å kvalifisere meg til. Mulig litt desillusjonert for øyeblikket, men det går i rykk og napp dettane livet og nå skal jeg nyte fridagene til fulle!

St.Petersburg

Jeg har en venninne som reiser til St.Petersburg for 4 uker for å lære det russiske språket. Vi snakker heldigvis om et menneske på 30+ og som i mine øyne er å anse til å være ved sine fulle fem (og vel så det). Jeg for min del innehar en noe pessimistisk innstilling til byen, noe som baserer seg på egen erfaring fra begynnelsen av mars 2003 da jeg besøkte byen med min kjære. Rett før avreise leste jeg i Lonely Planet at dette var den verste tiden med tanke på dødsfall forårsaket av istapper som ramlet i hodet på folk fra husmønene. Akkurat den faktaopplysningen forble heldigvis kun en kuriositet for vår del. Det vi gjorde oss førstehåndskunnskap om var at det var kaldt og folk var pyton, men russerne er store på glitter og glam. Det var dessuten en fin plass å være nyforelsket og distansere seg fra omverdenen. Og forresten traff vi en hyggelig fyr som jobbet i baren "Idioten". Eller hyggelig? Det var etter et par dager i byen ikke stort vi forlangte av våre medmennesker for å få merkelappen "hyggelig" - et smil, en takk eller en annen form for hyggelig gest var nok til at våre kjølige sinn smeltet.

Utgangspunktet for turen den gang var at jeg var utvekslingsstudent i Helsinki, for øvrig en fantastisk by og kun en togtur unna St.Petersburg, byen hvor jeg som barn hadde en trofast venninne per brev som stadig sendte meg spennende pakker med russiske folkeeventyr, babushkadukker, postkort med bilder av palasser og suvenirer av ulikt slag. Jeg husker at adressen var så sirlig skrevet med det kyrilliske alfabetet at jeg med 11-åringens håndskrift (som sant og sies ikke har forbedret seg stort) var ute av stand til å gjengi adressen korrekt. Jeg husker at min far måtte ta med seg adressen på jobb for å kopiere den på en kopimaskin for så å klippes ut og limes på konvoluttene for at brevene skulle havne hos riktig adressat. Lena fra Leningrad. Jeg sendte Hubba Bubba, for det hadde jeg hørt snakk om at var mangelvare i Sovjetstaten. Og dessuten bilder av gamle tømmerkojer på folkemuseet. Vel - de kunne vel neppe måle seg med vinterpalasset, men Lena takket alltid høflig i neste brev, som forøvrig tok en måned fra frimerket var stemplet til det var meg i hende. Dette var jo før glasnost og perestrojka og jeg vet ikke hva. Sovjet var i hvertfall eksotisk og mystisk og spennende og jeg skule jo så gjerne besøkt henne da jeg endelig besøkte byen. Men min interesse for knoting på engelsk og sneglepost gikk dessverre litt for fort over...

Type russisk souvenir

ORPS - the movie

Vi har visst en korpsnerd in spe i hus, Overnevnte film er blitt sett intet mindre enn tre ganger siste døgn i Siriheimen. Like greit å ikke ha lest denne omtalen før vi leide filmen. Men det skal sies; 5-åringen digget den og mora koste seg sannelig hun også. (Må innrømme at det var greit å få den tilbakelevert video-sjappa også...)

Septemberlektyre for barna

Jeg har vært på biblioteket og lånt bøkene om sjøormen Ruffen og håper at bøkene slår like godt an her i heimen i dag som de gjorde hos meg i oppveksten. Problemet er vel at noen kan bli bittelitt skuffet når en i voksen alder muligens ikke opplever det samme spenningskicket over "Ruffen og den flyvende hollender"....

Jeg er rett og slett PREKTIG...!

Jeg har for tiden et selvpålagt kjøpeforbud, noe jeg lykkes med med større og mindre hell. Men det betyr at jeg begrenser meg en god del, i tillegg til at det hjelper meg å tenke litt aternativt. Må legge til at jeg gir meg selv dispensasjon når det gjelder bruktmarkedet, mat og nødvendigheter til ungene. Vel i dag har jeg vært überprektig, da jeg innså at det jo hadde gjort seg med et gulvteppe til jentene... Et riktig søtt og rosa et som hadde vært deilig å tråkke på og jeg vet ikke hva... Vel, i min kjøpebegrensningsperiode må jeg da tenke alternativt og fikk da den brilliante idéen å be min mor klippe opp mattfiller av noe gammelt rosa sengetøy og hekle et rundt og trivelig rosa teppe til girlyrommet. Så derav denne prektigheten.

Valg `09

Da kan jeg meddele at jeg har bestemt meg for hva jeg skal stemme ved årets valg! Og siden det er hemmelig valg skal jeg altså ikke oute standpunktet på verdensveven. Nå kan man etter sigende se det på meg, og det synes jeg er helt greit - så lenge det stemmer! ;)

Filmleie

I går leide jeg film for første gang på ca 7 år. Så "The Duchess", et skikkelig kostymedrama, men akk så tragisk og enda en påminner for min del om at jeg er meget takknemlig over å være født i moderne tider og i verdens beste land. Men filmleie ga sagtens mersmak! (Spesielt når svigers tar seg av tilbakeleveringen!) Forøvrig en deilig og avslappende aften i navnesøsterens selskap.

Vidunderbarn

For en del år siden leste jeg "Seierherrene" av Roy Jacobsen, en bok som var så godt skrevet og hadde en så god framdrift at jeg noen år senere leste den en gang til. Nå kommer det en bok til av samme forfatter og fra samme miljø og jeg gleder meg!

"Det er i nostalgien verdiene henger, det er en lengsel tilbake til noe fint."
Roy Jacobsen

Vi drømmer om vinterhage

Noe sånt kanskje?

Mor leker anstendig menneske

og har satt ut blomster på terrassen:



Jeg har allerede forsøkt å ta livet av dem mange ganger, men nå kom heldigvis sommerregnet, så nå berger de vel en stund til. Ganske bra i grunnen, med tanke på at mor har svidd av en liten formue hos den lokale gartneren...

Moden rips

Så langt til stor glede for egne og nabolagets barn:

Blåbærtur!

I fjor var vi på opphørssalg i en antikvitetsforretning. Da kom vi over dette gamle melkespannet. Et skikkelig melkespann må til når en skal på bærtur. Herved er bærspannet innviet:

17.juli

Blåbærsmoothie til frokost og Leonard Cohen-konsert til kvelds!

En 6-pack Tuborg og en pose moreller

fant jeg på kjøkkenet i morges. Vi har nemlig fått en sommergjest på besøk. En gjest som kjører bilen sin gjennom den lange sommernatta og sover et par timer på ferjekaia før hun ankommer huset vårt 05:30 og sover atter et par timer i bilen før hun blir sluppet innenfor dørene av to små jenter for så å plassere en pose selvplukkede moreller og en dansk 6-pack på kjøkkenbenken. Bedre blir det ikke!

Jordbær!

Hjemmelaget jordbærsyltetøy er cirka det beste som finnes. Bare synd det måtte bli sommer 2009 før jeg skjønte at jeg kunne lage det selv...

Jeg har omsider åpnet øynene for denne

og har i dag lagt inn følgende lydbøker:

Ingvar Ambjørnsen: "Den siste revejakta" og "En lang natt på jorden"
Jo Nesbø:" Snømannen"
Dag Solstad: "Arild Asnes, 1970"

Lydbøker har generelt ikke vært min greie, da jeg har en lei tendens til å la tankene flyte med propper i ørene. I papirboka kan jeg lese gode formuleringer gang på gang, notere ned morsomme finurligheter og stryke under gode poenger. Alt dette forsvinner med lydboka, men er et godt alternativ når man går tur med hunden eller for eksempel ligger og spyr i Tyrkia.

En morgen i juli

kan for eksempel tilbringes her med en krimbok av P.D.James.

Hva man gjør i ferien når det regner

Man har laget en plan:
#1. Man ser "Istid 3" på kino
#2. Man baker boller
#3. Man kjøper ABBA singstar til PS3
#4. Man drar på kafé
#5. Man besøker hjemmeværende medsøstre
#6. Man drar på regnværsturer i skogen for så å komme hjemme og lage kakao med krem
#7. Man sender barna på besøk til besteforeldrene

Siste punkt impliserer at man legger sitt legeme i badekaret for så å legge seg selv i en deilig seng, hører regnet tromme på taket og leser en god bok.

Såh. Nu kan regnet de truer med bare komme. I´m prepared!

Vi begynner så smått å lande

Man har klipt plen i dag. Eller, kan vel heller kalle det en eng etter 14 dager i fri utfoldelse. Ellers har dagen vært så bra som den kan bli formen tatt i betraktning. Etter en tur til legen tuslet jeg og storesøster oss til butikken, en viktig tradisjon som hører med hver gang solen skinner og kalenderen kan avsløre at det er sommer går jeg og storesøster på butikken for å kjøpe jordbær og vannmelon. På vei hjem har vi et superhemmelig sted, som ingen andre vet om. Det ligger ved elva akkurat på veien fra butkken, og akkurat så perfekt som en hvilken som helst Astrid Lindgren-filmatisering. Der nede er vi i en annen verden, til tross for at vi er fullt synlige fra broa over oss. Så sitter vi der da, på en stein ute i elva og plasker med beina i det iskalde fjellvannet mens 5-åringen spiser is og mor mumser jordbær i sola. Så må vi balansere fra stein til stein og det er bittelitt skummelt, for plutselig er det en stein som er løs eller glatt så man kan skli og falle, men det går bra. Etterpå tusler vi oss hjemover med en stor vannmelon mellom to små hender og et lite eventyr rikere.

Gud det er vakkert i Norge!

Vi er tilbake i vakre rolige omgivelser. Aldri har vel en varm sommerdag i Norge føltes mer behagelig, aldri har sjøen glitret klarere, gresset vært grønnere eller himmelen blåere. Etter 14 dager på et resort i Alanya, Tyrkia har fantefølget bestående av 2 voksne og fire barn i alderen 3-17 atter returnert til denne i mine øyne noe gudsforlatte plassen, en liten perle ved fjell og fjord i en bortgjemt krok av Norge. Og hva vi har opplevd kan vel sies å være uforglemmelig for både små og store. Det har vært opplevelser som har oppfylt alle våre drømmer om late feriedager, med halvpensjon, bassengliv, sol, is, brus og glade barn. Dagene skulle være blottet for matlaging, oppvask, handling, klesvask og alle de prosaiske trivialiteter som hverdag ellers sirkler rundt. Og alt dette fikk vi, i hvertfall for et par dager. To dager etter ankomst i vårt barnevennlige ferieparadis ble mor og far rammet av en noe ubehagelig matforgiftning, som i første omgang slo ut far i huset, som ble sengeliggende fra dag 3, innlagt sykehus dag 4 og tilbragte deretter 3 døgn der, mens mor til 4 fartet rundt og fikk prøve alenemortilværelsen med alt det som hører med, i tillegg til en stadig påtrengende kvalme ulmende under overflaten. Dag 6 startet mor å spy. Hvilket vedvarte natta gjennom og klokken halv 4 på natta ble mor send til Alanya Can Hospital, rom 105, hvor mannen allerede okkuperte sykesenga og mor fikk en oppredd sovesofa inntil mannen ble utskrevet neste morgen. Ganske nøyaktig 31 timer tilbragte mor på sykehuset, før en mild panikk for sykehusbakterier og parfymestinkende snertne små sykepleiere med lange rødlakkerte negler og tilsvarende uhygieniske forhold tiltok i så stor grad at venflonen ble dratt ut (av undertegnede) og gav beskjed om at jeg ville tilbake til hotellet og skulle drikkke rikelig med væske, ta medisiner og bli frisk i en fei. Vel, så ble jeg da utskrevet etter noe om og men, frisk i en fei ble jeg dog ikke. Jeg spydde, i følge min bedre halvdel "som ei purrke", spiste knekkebrød, drakk GEM-mix, spydde litt mer og syntes Tyrkia sugde big time.



Min standhaftige medsyke ektemann, om enn noe bedre, slett ikke bra, men i stand til å sitte ved bassenget og se etter våre glade feriebarn og i tillegg vise omsorg for sin selvmedlidende kone, som måtte dusjes tørkes og stelles med som et lite barn, han sto fjellstøtt. Så kunne jeg faktisk se hvor fantstisk heldig jeg har vært med valg av ektemann, og hvor mye bedre man faktisk kan bli kun av god omsorg og godt stell. (Må vel også her føre opp moderne legevitenskap...) Tre dager før hjemreise blir 5-åringen sjuk. Diaré og feber, 12-åringen har fått ørebetennelse, vår faste lege, kommer 15 minutter etter at vi ringer resepsjonen og ber han komme. Han banker på og titulerer seg humoristisk nok som vår "familiy doctor". Femåringen får paracetamol og sover seg gjennom det. 12-åringen antibiotika og nytt legebesøk neste morgen da legen kommer og skyller øret hans. Fantastisk service. Det kan visst lønne seg å være turist med reiseforsikringen i orden. Vi har kommet til nest siste dagen av ferien og mor våger seg ned i skyggen av barnebassenget. Formen bedrer seg sakte men sikkert. Aller siste dagen kommer vi oss ut alle sammen, vi voksne hangler, men ikke verre enn at vi kommer oss på marked, shopper, pruter og taxer til stranda. Svømmer med barna, får tatt noen skikkelige feriebilder, bestiller iste og mor glefser. Kort lunte ja, men kald drikke og noe avkjølende bad hjelper på.

Denne kvelden flotter vi oss. Vi bestiller middagen på stranden, hvor det dekkes opp kun for oss ved strandkanten. Hvite duker, hummer, og hele panoramet med solnedgang og bølgeskvulp omgir oss. Det er en uvirkelig følelse at vi faktisk har tilbragt 14 dager i denne blandingen av et feriehelvete og et eventyr. Alle dagene med skrantende og elendig helse har på sett og vis forsvunnet, igjen har vi noen gode minner og mor og far gleder seg til å komme hjem. Til å bli friske og til å nyte litt ro og fred. Jeg ville nok trykket både Tyrkia og tyrkerne nærere til hjertet om vi hadde vært friske, og om vi hadde fått opplevd mer disse dagene. Allikevel er det den gamle tyrkeren som kom løpende da femåringen skrubbet opp kneet sitt og la på is for å lindre jeg kommer til å huske, den overarbeidede stuepiken som alltid spurte hvordan jeg hadde det, som skiftet på sengen min da jeg var syk, hentet hånduker og satte inn spybøtter og alle de smilende, vennlige og ikke minst åpne tyrkerene som vil feste seg til minnet mitt.

Om vi noen gang reiser tilbake til Tyrkia aner jeg ikke. Jeg vil i hvertfall da som nå sørge for å ha reiseforsikringen i orden, reiseapoteket komplett og være uhyre forsiktig med hva jeg spiser. (Men noe MÅ man faktisk spise...) Neste år reiser vi på hytta i Nord-Trøndelag, det vakreste stedet på jord, så får mygg være mygg, regnværsdager komme og skittentøyskurven hope seg opp. Nå skal resten av sommeren nytes i rolige omgivelser og mat lages på budsjett på eget kjøkken. Blir nok fole godt det au!

Hannah Montana

Jepp, tro det eller ei - jeg og eldstejenta har vært på kino og sett Hannah Montana med stor suksess. Så nå har mor og avkom fått en liten innføring i amerikansk "tweeners-kultur". Hmmm.

6.mai

Og doven kveld. Regnet kom omsider etter en lang godværsperiode, og merkelig nok kjenner jeg at det gjør litt godt med litt regnvær, tente stearinlys, miss Marple på opptak og barn i seng. (Og mann på forballkamp...) Og ikke nok med det- i morgen har man fri må vite - og bursdag, noe som skal få lov til å passere i stillhet, bortsett fra en liten tur ut med mann på kvelden. Nå inntas cottage cheese med blåbær og en stor kopp grønn te, hvilket er et noe tafatt forsøk på å leve sunt...

Stieg Larsson

Denne leser jeg nå:

*hekta*

Vår og sykkeltid

Og sykkel står på ønskelista. Kanskje denne:




*ser meg selv lett nynnende i avslappet brelett-positur*

For en perfekt morgen!

Bikkjelurv ligger allerede ute og nyter sola, jentene ser barnetv mens vi venter på brødet som står i ovnen og mor har endelig en fridag etter 7 vakter på rad, hvorav 3 nattvakter. Og etterpå skal vi på bytur!

All time favorite

Denne perlen av en tv-serie kan aldri sees for ofte!

Soon to be the happy owner...

av disse:








De to boksene inneholder totalt 302 låter med Åge Aleksandersen og venner som Sambandet, Prudence, Björn Afzelius, Mikael Wiehe, Katja Cardenal, Lynni Treekrem, Hilde Heltberg, Ole Paus og Karen Taylor-Good.

Må dessuten legge til denne glimrende linken. ;)

Kveld...

I kveld står Faresfilmen "Zozo" og ruller i spilleren, ungene er i seng, mor spiser snickerskake og drikker julete og undrer meg over min dårlige hukommelse. I kveld tror jeg det skyldes et lite søvnunderskudd, og bedre blir det neppe når jeg til helga skal gå tre nettvakter i ny jobb. Spennende blir det i hvertfall. Og i morgen er det lønningsdag! :)

7. desember...

og 17 dager igjen til jul kunne vi lese i dagens kapittel av "Jul i Skomakergata". Hvilket jo må bety at vi fortsatt har goood tid. I dag har vi vært på førjulsarrangement, sett på fantastisk skøyteis, og kjent på hvordan det er å virkelig ønske seg nye skøyter til jul. Vi har kjørt hest og kjerre, og fnist begeistret hver gang hesten ga litt ekstra fart og vi har støpt lys og spist risengrynsgrøt to dager på rad. Hjemme har vi drukket Dahls julebrus og skrelt mandariner og spist pepperkaker, I tillegg har vi åpnet kalendergaver, laget julepynt og julegaver og pyntet pepperkaker og hengt opp adventsstjerne i vinduet. To lys ble dessuten tent til frokosten i dag og til kvelds har husets to voksenrepresentanter satt sammen pepperkakehuset, som også i år viste seg å ha en mal med visse mangler. (Gjorde vi ikke samme tabben i fjor tro?) Og midt oppi alt dette husker jeg en venninne som den første jula etter storesøsters ankomst spurte meg om en ikke blir ekstra opptatt av julen etter å ha fått barn, hvilket jeg den gang overhodet ikke kjente meg igjen i. Vel, utsagnet kan fra min side dementeres heftig.

1. desember!

Jeg har ofte gremtes over at ungenes barnehage ligger så langt unna oss, men jeg skal innrømme at det har sine gode sider også. I dag for eksempel hadde jeg anledning til å hente ungene tidlig i barnehagen for så å låne med et akebrett og tusle hjem gjennom skogen. Det er faktisk litt magisk - hele veien går gjennom skogen, og vi streifer bare såvidt over en bilvei på turen, som tar rundt om halvtimen, om ikke mer, med to små jenter som skal tusle og undersøke, ake, spise snø og fundere over ymse på veien. Og når vi er vel hjemme kan vi alle ha god samvittighet etter en god dose frisk luft og mosjon og se Mikkes jul på DVD, spise pepperkaker og mor kan drikke kaffe latte før vi får middagsgjester i halv fem-tida. For et av målene med adventstida er at vi skal kose oss - masse!

Én måned til julaften og...

* det SNØR! I mengder og det er hvitt og vakkert og storebror kjører snowboard i skogen, mens storesøster tester skiene i hagen
* jeg har operert ut to visdomstenner og rekonvaleserer meg i heimen med potetmos, hekletøy og "Charlotte Isabel Hansen" av Tore Renberg på lydbok
* jeg er nesten i mål med julegavene
* jeg er i gang med julekalendrene, mangler bare innpakningspapir
* Farmor strikker blånisseluer til jentene, som gleder seg til "Jul i Blåfjell" på NRK
* mor har vært på biblioteket og lånt "Jul i Skomakergata", "Jul i Blåfjell" og "Tante Grønn, Tante Brun og Tante Toalett (fnis) feirer jul"

Tro om man kunne levd her?

*drømme*

Da jeg var 14 år...

fikk jeg mine aller første Doc Martens boots. De stod ved siden av senga mi den første natta og kostet både blod, svette og tårer i form av tidenes største vannblemmer. Men var selvsagt sååå verdt det. Nå står disse på ønskelista:

Det var en gang en sommer...

Så herlig å være to år og ha en liten kusine å klemme på!

Deilige København...

Jeg og min kjære tilbragte ei helg i kongens by i september - dejlige dager...

















Og i Vanløse fant jeg drømmesykkelen min i:

Soverommet vårt..

er for tiden i en kaotisk forfatning, men kommer til å bli såå fint! Nattbordet mitt in this very moment:

Pepperkaketider

Riktignok ikke årets bakst, men nå er det ikke lenge til årets innsats!

Tid for adventskalender?

For en evighet og to barn siden brukte jeg og en venninne å lage adventskalendere til hverandre. Hun sydde like godt en hel adventskalender til meg og det er denne mine barn snart skal få 24 passe pent innpakkede puslespillbrikker som til slutt skal danne hele alfabetet.:)

Ny veske!

Jeg ble så betatt av denne vesken på http://www.annesandlandhandleri.blogspot.com/ at nå skal den bli min! :D

Ligge i grønne enger

Må bare skryte litt av teaterstykket og da spesielt Øyvind Brantzæg, som er en fantastisk skuespiller! Jeg ble ganske fascinert av bøkene også, selv om disse ikke er favorittene av Ragdes bøker. Overraskende mye humor var det også - vel verdt besøket.
http://www.trondelag-teater.no/forestillinger/2008/liggeigronneenger/

På tide å skifte vinduer?

To be continued...

Epler og pærer...

Hvilket privelegium å ha frukttrær i hagen!

Høst

"Notes on a scandal" ruller i DVD-spilleren, vi har tent lys, krøpet opp i sofaen og regnet pøser ned...

1. september og 22 grader i skyggen!

Vi tyner sommeren i det lengste og har inntatt middag på terassen, men innser at den kalde årstida er like rundt hjørnet, så disse ullbuksene er bestilt til jentene:

Gjenbruk

Disse gamle gardinene var avlagt til malingsfilleformål da jeg fant den. Den kan kanskje bli en søt kjole til lillesøster?

Tv-kveld

NRK 1-
21.15 Miss Marple: Nemesis *glede seg*

Mummitrollets farlige midtsommer...

har vi sett på kino i dag. Godt å introdusere ungene for filmatiserte versjoner fra Mummidalen som ikke er japanskproduserte tegnefilmer!

Livet er ikke det verste man har...

Strikketøyet begynner å ligne noe, sola skinner og i kveld er det DumDum Boys på Marinen!

Nytt gammelt skap!

Jeg har lenge vært på jakt etter et type syrebeisa-furu -skriker-etter-maling-skap, men har dessverre ikke funnet det rette skapet til rett tid. Men denne gangen fikk vi napp på dette skapet til 300 kroner, og det har da absolutt potensiale! Etterbilde kommer etterhvert. Foreløpig står skapet demontert og venter på første strøk grunning. Ære være finn.no!!

Og jeg strikker...!

Jepp, etter å ha innsett at denne kom til å ta aaalt for lang tid om jeg ikke "tok skje i eiga hand" er jeg nå iferd med å strikke! Pinnestørrelse 20(!) og dobbel tråd gjør det hele en god del greiere. Pinnene er faktisk så store at jeg føler meg som en slags pygmé (fordelen er at framgangen da går radigt!) Må forresten rette en stor takk til storesøster som står for "strikkerens krisetelefon"....

Fredagskveld...

og mor skal forsøke å holde seg våken gjennom hele "Mord og mysterier"... Helgefred!!

Odin!

"Han ser på meg. Jeg ser på han. Jeg står helt i ro og vil være hund. Jeg vil stjele øyeblikket hans og springe mot nærmeste hushjørne og tisse en gul strøm, jeg vil stjele sulten hans, jeg vil stjele håpet om å få en matbit uten overhodet å ha gjort meg fortjent til den, jeg vil stjele hans evne til å unngå sammenhenger og ansvar for konsekvenser. Han vet ikke at det er mandag. Han setter ikke engang spørsmålstegn ved at noen er glad i han. Han tillater seg å ha det godt når han har det godt"

Hentet fra Anne B. Ragdes "Jeg vinket ikke, jeg druknet", men kunne like gjerne vært skrevet om min firbente livsnyter...

Og kanskje min mor vil strikke denne til meg?

Denne tror jeg kunne passet i mitt klesskap, enten i svart eller brun og uten de duskegreiene:

Tro om farmor vil strikke slike bukser til jentene?

Tenkte denne buksa i litt andre farger til vinteren:

Liten jente i skogen

Jeg har sneket i køen...

Min svigermor har nemlig lånt Jo Nesbøs siste bok, "Hodejegerne" på biblioteket, og da det enda var litt tid igjen til den skulle leveres fikk jeg låne den før fristen gikk ut. Og den var så spennende at den var utlest i løpet av en natt. Nå må det nevnes at jeg var på nattvakt og av den grunn var nødt til å holde meg våken, men med det spenningsnivået var det overhodet ikke noe problem.

Lekker leilighet!

Se her!